1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

1 Il figlio saggio ascolta l’istruzione di suo padre, ma il beffardo non ascolta rimproveri.

2 Per il frutto delle sue labbra uno gode del bene, ma il desiderio dei perfidi è la violenza.

3 Chi custodisce la sua bocca preserva la propria vita; chi apre troppo le labbra va incontro alla rovina.

4 L’anima del pigro desidera, e non ha nulla, ma l’anima dei diligenti sarà soddisfatta pienamente.

5 Il giusto odia la menzogna, ma l’empio getta sugli altri calunnie e vergogna.

6 La giustizia protegge l’uomo che cammina nell’integrità, ma l’empietà abbatte il peccatore.

7 C’è chi fa il ricco e non ha nulla; c’è chi fa il povero e ha grandi beni.

8 La ricchezza di un uomo serve come riscatto della sua vita, ma il povero non ode mai minacce.

9 La luce dei giusti è gaia, ma la lampada degli empi si spegne.

10 Dall’orgoglio non viene che contesa, ma la sapienza è con chi dà retta ai consigli.

11 La ricchezza male acquistata va diminuendo, ma chi accumula a poco a poco la aumenta.

12 La speranza insoddisfatta fa languire il cuore, ma il desiderio adempiuto è un albero di vita.

13 Chi disprezza la parola si costituisce, di fronte a essa, debitore, ma chi rispetta il comandamento sarà ricompensato.

14 L’insegnamento del saggio è una fonte di vita per schivare le insidie della morte.

15 Buon senno procura favore, ma il procedere dei perfidi è nocivo.

16 Ogni uomo accorto agisce con conoscenza, ma l’insensato fa sfoggio di follia.

17 Il messo malvagio cade in sciagure, ma l’ambasciatore fedele porta guarigione.

18 Miseria e vergogna a chi rifiuta la correzione, ma chi dà retta alla riprensione è onorato.

19 Il desiderio adempiuto è dolce all’anima, ma agli insensati fa orrore evitare il male.

20 Chi va con i saggi diventa saggio, ma il compagno degli insensati diventa cattivo.

21 Il male perseguita i peccatori, ma il giusto è ricompensato con il bene.

22 L’uomo buono lascia un’eredità ai figli dei suoi figli, ma la ricchezza del peccatore è riservata al giusto.

23 Il campo lavorato dal povero dà cibo in abbondanza, ma c’è chi perisce per mancanza di equità.

24 Chi risparmia la verga odia suo figlio, ma chi lo ama, lo corregge per tempo.

25 Il giusto ha di che mangiare a sazietà, ma il ventre degli empi manca di cibo.