1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge. 2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; 3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; 4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. 5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

7 frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! 9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn; 12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; 13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov; 14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung(-) 15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti! 16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod; 17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det; 18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv. 19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier: 22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? 23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. 24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning, 26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, 27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. 28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig. 29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren, 30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, 31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. 32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; 33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.

1 Proverbi di Salomone, figlio di Davide, re d’Israele;

2 perché l’uomo conosca la sapienza e l’istruzione, e comprenda i detti sensati; 3 perché riceva istruzione riguardo al buon senso, la giustizia, l’equità, la rettitudine; 4 per dare accorgimento ai semplici e conoscenza e riflessione al giovane. 5 Il saggio ascolterà e accrescerà il suo sapere; l’uomo intelligente ne trarrà buone direttive 6 per capire i proverbi e le allegorie, le parole dei saggi e i loro enigmi.

7 Il timore dell’Eterno è il principio della scienza; gli stolti disprezzano la sapienza e l’istruzione.

8 Ascolta, figlio mio, l’istruzione di tuo padre e non rifiutare l’insegnamento di tua madre; 9 poiché saranno un fregio di grazia sul tuo capo e monili al tuo collo.

10 Figlio mio, se i peccatori ti vogliono sedurre, non dare loro retta. 11 Se ti dicono: "Vieni con noi, mettiamoci in agguato per uccidere; tendiamo insidie, senza motivo, all’innocente; 12 inghiottiamoli vivi, come il soggiorno dei morti, e tutti interi come quelli che scendono nella tomba; 13 noi troveremo ogni sorta di beni preziosi, riempiremo le nostre case di bottino; 14 tu estrarrai a sorte la tua parte con noi, non ci sarà fra noi tutti che una borsa sola", 15 figlio mio, non ti incamminare con loro; trattieni il tuo piede lontano dal loro sentiero; 16 poiché i loro piedi corrono al male ed essi si affrettano a spargere il sangue. 17 Si tende invano la rete davanti a ogni sorta di uccelli; 18 ma costoro pongono agguati al loro proprio sangue e tendono insidie alla loro stessa vita. 19 Questa è la sorte di chiunque è avido di guadagno; esso toglie la vita a chi lo possiede.

20 La sapienza grida per le vie, fa udire la sua voce per le piazze; 21 negli incroci affollati essa chiama, all’ingresso delle porte, in città, pronuncia i suoi discorsi: 22 "Fino a quando, o ingenui, amerete l’ingenuità? Fino a quando gli schernitori prenderanno gusto a schernire e gli stolti avranno in odio la scienza? 23 Volgetevi ad ascoltare la mia riprensione; ecco, io farò sgorgare su di voi il mio spirito, vi farò conoscere le mie parole. 24 Ma poiché quando ho chiamato avete rifiutato di ascoltare, quando ho steso la mano nessun vi ha badato, 25 anzi avete respinto ogni mio consiglio e della mia correzione non ne avete voluto sapere, 26 anche io riderò delle vostre sventure, mi farò beffe quando lo spavento vi piomberà addosso; 27 quando lo spavento vi piomberà addosso come una tempesta, quando la sventura vi investirà come un uragano, e vi cadranno addosso la distretta e l’angoscia. 28 Allora mi chiameranno, ma io non risponderò; mi cercheranno con premura ma non mi troveranno. 29 Poiché hanno odiato la scienza, non hanno scelto il timore dell’Eterno 30 e non hanno voluto sapere dei miei consigli e hanno disprezzato ogni mia riprensione, 31 si nutriranno del frutto della loro condotta, e saranno saziati dei loro propri consigli. 32 Poiché lo sviamento degli insensati li uccide e la compiacenza degli stolti li fa morire; 33 ma chi mi ascolta se ne starà al sicuro, vivrà tranquillo, senza paura di alcun male".