1 Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias’menn har samlet:

2 Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.

3 Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige.

4 Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det.

5 Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet.

6 Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass!

7 For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett.

8 Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam?

9 Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, 10 forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved!

11 Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid.

12 Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre.

13 Som kjølende sne {de. en ved sne avkjølt drikk.} i høstens tid er et pålitelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel.

14 Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord.

15 Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben.

16 Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut!

17 Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig!

18 Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste.

19 Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag.

20 Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte.

21 Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke!

22 For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det.

23 Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner.

24 Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus.

25 Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land.

26 Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig.

27 ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung.

28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.

(capitoli 25—29)

1 Ecco altri proverbi di Salomone, raccolti dalla gente di Ezechia, re di Giuda.

2 È gloria di Dio nascondere le cose, ma la gloria dei re sta nell’investigarle.

3 L’altezza del cielo, la profondità della terra e il cuore dei re non si possono investigare.

4 Togli le scorie dall’argento e ne uscirà un vaso per l’artefice, 5 togli l’empio dalla presenza del re e il suo trono sarà reso stabile dalla giustizia.

6 Non fare il presuntuoso alla presenza del re e non ti mettere nel luogo dei grandi, 7 poiché è meglio che ti sia detto: "Sali qui", anziché essere abbassato davanti al principe che i tuoi occhi hanno visto.

8 Non ti affrettare a intentare processi, perché alla fine tu non sappia che fare, quando il tuo prossimo ti avrà svergognato.

9 Difendi la tua causa contro il tuo prossimo, ma non rivelare il segreto di un altro, 10 affinché chi ti ascolta non ti disprezzi e la tua vergogna non si cancelli più.

11 Le parole dette a tempo sono come frutti d’oro in vasi d’argento cesellato.

12 Per un orecchio docile, chi riprende con saggezza è un anello d’oro, un ornamento d’oro fino.

13 Il messaggero fedele, per quelli che lo mandano, è come il fresco della neve al tempo della mietitura; egli ristora l’anima del suo padrone.

14 Nuvole e vento, ma senza pioggia; ecco l’uomo che si vanta falsamente della sua generosità.

15 Con la pazienza si piega un principe, e la lingua dolce spezza le ossa.

16 Se trovi del miele, mangiane quanto ti basta; perché, mangiandone troppo, tu non debba poi vomitarlo.

17 Metti di rado il piede in casa del prossimo, perché egli, stufandosi di te, non abbia a odiarti.

18 L’uomo che attesta il falso contro il suo prossimo è un martello, una spada, una freccia acuminata.

19 La fiducia in un perfido, nel giorno della difficoltà, è un dente spezzato, un piede slogato.

20 Cantare delle canzoni a un cuore sofferente è come togliersi l’abito in giorno di freddo, o mettere aceto sulla soda.

21 Se il tuo nemico ha fame, dagli del pane da mangiare; se ha sete, dagli dell’acqua da bere; 22 perché, così, radunerai dei carboni accesi sul suo capo, e l’Eterno ti ricompenserà.

23 Il vento del nord porta la pioggia, e la lingua che sparla di nascosto fa oscurare il viso.

24 Meglio abitare sul canto di un tetto, che in una grande casa con una moglie rissosa.

25 Una buona notizia da un paese lontano è come acqua fresca a una persona stanca e assetata.

26 Il giusto che vacilla davanti all’empio è come una fontana torbida e una sorgente inquinata.

27 Mangiare troppo miele non è bene, ma scrutare cose difficili è un onore.

28 L’uomo che non ha autocontrollo è una città smantellata, priva di mura.