1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig! 2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten! 3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle! 4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning, 5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.

6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,

7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt, 8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus, 9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke. 10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte. 11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus. 12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun. 13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham: 14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter; 15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig. 16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn. 17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel. 18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! 19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort; 20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem. 21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham. 22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, 23 inntil pilen kløver hans lever(-)likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.

24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!

25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier! 26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel; 27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.

1 Figlio mio, custodisci le mie parole, e fa’ tesoro dei miei comandamenti. 2 Osserva i miei comandamenti e vivrai; custodisci il mio insegnamento come la pupilla degli occhi. 3 Legali alle dita, scrivili sulla tavola del tuo cuore. 4 Di’ alla sapienza: "Tu sei mia sorella", e chiama l’intelligenza amica tua, 5 affinché ti preservino dalla donna altrui, dall’estranea che usa parole seducenti. 6 Ero alla finestra della mia casa e, dietro alla mia persiana, stavo guardando, 7 quando vidi, tra gli sciocchi, scorsi, tra i giovani, un ragazzo privo di senno, 8 che passava per la strada, presso l’angolo dove lei abitava, e si dirigeva verso la sua casa, 9 al crepuscolo, sul declinare del giorno, quando la notte si faceva nera, oscura. 10 Ed ecco farglisi incontro una donna in abito da prostituta e astuta di cuore, 11 turbolenta e insolente, che non teneva piede in casa: 12 ora in strada, ora per le piazze, e in agguato presso ogni angolo. 13 Lei lo prese, lo baciò, e sfacciatamente gli disse: 14 "Dovevo fare un sacrificio di ringraziamento; oggi ho sciolto i miei voti; 15 perciò ti sono venuta incontro per cercarti, e ti ho trovato. 16 Ho adornato il mio letto con morbidi tappeti, con coperte ricamate con filo d’Egitto; 17 l’ho profumato di mirra, di aloe e di cinnamomo. 18 Vieni inebriamoci d’amore fino al mattino, deliziamoci in amorosi piaceri; 19 poiché mio marito non è in casa; è andato in viaggio lontano; 20 ha preso con sé un sacchetto di denaro, non tornerà a casa che al plenilunio". 21 Lei lo sedusse con le sue molte lusinghe, lo trascinò con la dolcezza delle sue labbra. 22 Egli le andò dietro subito, come un bue va al macello, come uno stolto è condotto ai ceppi che lo castigheranno, 23 come un uccello si affretta al laccio, senza sapere che è teso contro la sua vita, finché una freccia gli trapassi il fegato.

24 Ora dunque, figlioli, ascoltatemi e state attenti alle parole della mia bocca. 25 Il tuo cuore non si lasci trascinare nelle vie di una tale donna; non ti sviare per i suoi sentieri; 26 perché molti ne ha fatti cadere feriti a morte, e grande è la moltitudine di quelli che ha uccisi. 27 La sua casa è la via del soggiorno dei morti, la strada che scende alle camere interne della morte.