1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse(-)den rammer ikke.

3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. 8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. 9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. {de. den første den beste}

11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

12 Ser du en mann som er vis i egne øine(-)det er mere håp for dåren enn for ham.

13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. 22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. 26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.

1 Come la neve all’estate, la pioggia al tempo della mietitura, così non si addice la gloria allo stolto.

2 Come il passero vaga qua e là e la rondine vola, così la maledizione senza motivo non raggiunge il suo effetto.

3 La frusta per il cavallo, la briglia per l’asino e il bastone per il dorso degli stolti.

4 Non rispondere allo stolto secondo la sua follia, perché tu non gli debba somigliare.

5 Rispondi allo stolto secondo la sua follia, perché non si creda saggio.

6 Chi affida messaggi a uno stolto si taglia i piedi e si abbevera di sofferenze.

7 Come le gambe dello zoppo sono senza forza, così è una massima nella bocca degli stolti.

8 Chi onora uno stolto fa come chi getta una gemma in un mucchio di sassi.

9 Una massima in bocca agli stolti è come un ramo spinoso in mano a un ubriaco.

10 Chi impiega lo stolto e il primo che capita è come un arciere che ferisce tutti.

11 Lo stolto che ricade nella sua follia è come il cane che torna al suo vomito.

12 Hai tu visto un uomo che si crede saggio? C’è più da sperare da uno stolto che da lui.

13 Il pigro dice: "C’è un leone nella strada, c’è un leone per le vie!".

14 Come la porta si gira sui cardini, così il pigro sul suo letto.

15 Il pigro tuffa la mano nel piatto e gli sembra faticoso riportarla alla bocca.

16 Il pigro si crede più saggio di sette uomini che danno risposte sensate.

17 Il passante che si riscalda per una contesa che non lo riguarda, è come chi afferra un cane per le orecchie.

18 Come un pazzo che scaglia tizzoni, frecce e morte, 19 così è colui che inganna il prossimo, e dice: "L’ho fatto per ridere!".

20 Quando manca la legna, il fuoco si spegne; e quando non c’è maldicente, cessano le contese. 21 Come il carbone dà la brace, e la legna dà la fiamma, così l’uomo rissoso accende le liti. 22 Le parole del maldicente sono come ghiottonerie, e penetrano fino nell’intimo delle viscere.

23 Labbra ardenti e un cuore malvagio sono come schiuma d’argento spalmata sopra un vaso di terra. 24 Chi odia parla con finzione; ma, dentro, cova l’inganno; 25 quando parla con voce graziosa, non ti fidare, perché ha sette abominazioni nel cuore. 26 Il suo odio si nasconde sotto la finzione, ma la sua malvagità si rivelerà nell’assemblea.

27 Chi scava una fossa vi cadrà, e la pietra torna addosso a chi la rotola.

28 La lingua bugiarda odia quelli che ha ferito, e la bocca adulatrice produce rovina.