1 Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper. 2 Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord; 3 hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider: 4 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 5 Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet! 6 Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei! 7 Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det. 8 Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig. 9 Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom. 10 frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand. 11 For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål. 12 Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.

13 Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

14 Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen 15 for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier: 16 Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 17 Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig. 18 Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.

1 La sapienza ha fabbricato la sua casa, ha lavorato le sue sette colonne; 2 ha ammazzato i suoi animali, ha preparato il suo vino e ha anche apparecchiato la sua mensa. 3 Ha mandato fuori le sue ancelle; dall’alto dei luoghi elevati della città essa chiama: 4 "Chi è sciocco venga qua!". A quelli che sono privi di senno dice: 5 "Venite, mangiate del mio pane e bevete del vino che ho preparato! 6 Lasciate, o sciocchi, la stoltezza e vivrete, e camminate per la via dell’intelligenza!". 7 Chi corregge il beffardo si attira insulti, e chi riprende l’empio riceve affronto. 8 Non riprendere il beffardo, perché ti odierà; riprendi il saggio, e ti amerà. 9 Istruisci il saggio e diventerà più saggio che mai; ammaestra il giusto e accrescerà il suo sapere. 10 Il principio della sapienza è il timore dell’Eterno, e conoscere il Santo è l’intelligenza. 11 Poiché per mio mezzo ti saranno moltiplicati i giorni, e ti saranno aumentati anni di vita. 12 Se sei saggio, sei saggio per te stesso; se sei beffardo tu solo ne porterai la pena.

13 La follia è una donna turbolenta, sciocca, che non sa nulla. 14 Siede alla porta di casa, sopra una sedia, nei luoghi elevati della città, 15 per chiamare quelli che passano per la via, che vanno diritti per la loro strada: 16 "Chi è sciocco venga qua!". E a chi è privo di senno dice: 17 "Le acque rubate sono dolci, e il pane mangiato di nascosto è gustoso". 18 Ma egli non sa che là ci sono i defunti, che i suoi convitati sono nel fondo del soggiorno dei morti.