1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget, 3 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med, 4 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet, 5 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer. 6 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. 7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.

8 Og Herren talte til Moses og sa:

9 Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende. 10 Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret. 11 Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted. 12 Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den. 13 En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne.

14 Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret.

15 Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren. 16 Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det. 17 Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet. 18 Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig. 19 Og Herren talte til Moses og sa:

20 Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen. 21 Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren. 22 Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren. 23 Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes.

24 Og Herren talte til Moses og sa:

25 Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig. 26 Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt. 27 Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted. 28 Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann. 29 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig. 30 Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild.

1 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 2 "Da’ quest’ordine ad Aaronne e ai suoi figli, e di’ loro: ‘Questa è la legge dell’olocausto. L’olocausto rimarrà sulla legna accesa sopra l’altare tutta la notte, fino al mattino; e il fuoco dell’altare sarà tenuto acceso. 3 Il sacerdote si vestirà della sua tunica di lino e si metterà sul corpo i calzoni; toglierà la cenere fatta dal fuoco che avrà consumato l’olocausto sull’altare e la metterà accanto all’altare. 4 Poi si spoglierà delle vesti e ne indosserà delle altre, e porterà la cenere fuori dall’accampamento, in un luogo puro. 5 Il fuoco sarà mantenuto acceso sull’altare e non si lascerà spegnere; e il sacerdote vi brucerà della legna ogni mattina, vi disporrà sopra l’olocausto, e vi farà bruciare sopra il grasso dei sacrifici di ringraziamento. 6 Il fuoco deve essere sempre mantenuto acceso sull’altare, e non si lascerà spegnere.

7 Questa è la legge dell’oblazione. I figli di Aaronne l’offriranno davanti all’Eterno, di fronte all’altare. 8 Si prenderà una manciata di fior di farina con il suo olio e tutto l’incenso che è sull’oblazione, e si farà bruciare ogni cosa sull’altare in sacrificio di odore soave, come un ricordo per l’Eterno. 9 Aaronne e i suoi figli mangeranno ciò che rimarrà dell’oblazione; si mangerà senza lievito, in luogo santo; la mangeranno nel cortile della tenda di convegno. 10 Non la si cuocerà con il lievito; è la parte che ho dato loro dei miei sacrifici fatti mediante il fuoco. È cosa santissima, come il sacrificio per il peccato e come il sacrificio per la colpa. 11 Ogni maschio tra i figli di Aaronne ne potrà mangiare. È una parte perenne, assegnata di generazione in generazione, sui sacrifici fatti mediante il fuoco all’Eterno. Chiunque toccherà quelle cose dovrà essere santo’".

12 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 13 "Questa è l’offerta che Aaronne e i suoi figli faranno all’Eterno il giorno che riceveranno l’unzione: un decimo di efa di fior di farina, come oblazione perenne, metà la mattina e metà la sera. 14 Essa sarà preparata con olio, sulla griglia; la porterai quando sarà fritta; l’offrirai in pezzi, come offerta divisa di odore soave all’Eterno; 15 e il sacerdote che, tra i figli di Aaronne, sarà unto per succedergli, farà anche egli questa offerta; è la parte assegnata per sempre all’Eterno; sarà fatta bruciare per intero. 16 Ogni oblazione del sacerdote sarà fatta bruciare per intero; non sarà mangiata".

17 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 18 "Parla ad Aaronne e ai suoi figli, e di’ loro: ‘Questa è la legge del sacrificio per il peccato. Nel luogo dove si sgozza l’olocausto, sarà sgozzata, davanti all’Eterno, la vittima per il peccato. È cosa santissima. 19 Il sacerdote che la offrirà per il peccato, la mangerà; dovrà essere mangiata in luogo santo, nel cortile della tenda di convegno. 20 Chiunque ne toccherà la carne dovrà essere santo; e se schizza del sangue sopra una veste, il posto dove sarà schizzato il sangue lo laverai in luogo santo. 21 Ma il vaso di terra che sarà servito a cuocerla, sarà spezzato; e se è stata cotta in un vaso di bronzo, questo si strofini bene e si sciacqui con acqua. 22 Ogni maschio, fra i sacerdoti, ne potrà mangiare; è cosa santissima. 23 Ma non si mangerà nessuna vittima per il peccato, quando si deve portare del sangue di essa nella tenda di convegno per fare l’espiazione nel santuario. Essa sarà bruciata con il fuoco.