1 Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig. 2 Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn! 3 Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer, 4 og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder. 5 Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn.

6 Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder. 7 Så sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt!

8 Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv.

9 Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. 10 Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses. 11 Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren. 12 Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 13 Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret. 14 Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret. 15 Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr.

16 Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet. 17 Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet. 18 Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 19 Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren(-) 20 disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret, 21 men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt. 22 Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet.

23 Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket,

24 og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt.

1 L’ottavo giorno, Mosè chiamò Aaronne, i suoi figli e gli anziani d’Israele, 2 e disse ad Aaronne: "Prendi un vitello giovane per un sacrificio per il peccato, e un montone per un olocausto: entrambi senza difetto, e offrili all’Eterno. 3 E dirai così ai figli d’Israele: ‘Prendete un capro per un sacrificio per il peccato, e un vitello e un agnello, entrambi di un anno, senza difetto, per un olocausto; 4 e un bue e un montone per un sacrificio di ringraziamento, per sacrificarli davanti all’Eterno; e un’oblazione intrisa con olio; perché oggi l’Eterno vi apparirà’". 5 Essi dunque portarono davanti alla tenda di convegno le cose che Mosè aveva ordinato; e tutta la comunità si avvicinò, e rimase in piedi davanti all’Eterno. 6 E Mosè disse: "Questo è quello che l’Eterno vi ha ordinato; fatelo, e la gloria dell’Eterno vi apparirà". 7 E Mosè disse ad Aaronne: "Avvicinati all’altare; offri il tuo sacrificio per il peccato e il tuo olocausto, e fa’ l’espiazione per te e per il popolo; presenta anche l’offerta del popolo e fa’ l’espiazione per esso, come l’Eterno ha ordinato". 8 Aaronne dunque si avvicinò all’altare e sgozzò il vitello del sacrificio per il peccato, che era per sé. 9 I suoi figli gli porsero il sangue, ed egli intinse il dito nel sangue, ne mise sui corni dell’altare, e sparse il resto del sangue ai piedi dell’altare; 10 ma il grasso, i rognoni e la rete del fegato della vittima per il peccato, li fece bruciare sull’altare, come l’Eterno aveva ordinato a Mosè. 11 E la carne e la pelle, le bruciò con il fuoco fuori dall’accampamento. 12 Poi sgozzò l’olocausto; e i figli di Aaronne gli porsero il sangue ed egli lo sparse sull’altare tutto intorno. 13 Gli porsero pure l’olocausto fatto a pezzi, e la testa; ed egli li fece bruciare sull’altare. 14 Lavò le interiora e le gambe, e le fece bruciare sull’olocausto, sopra l’altare. 15 Poi presentò l’offerta del popolo. Prese il capro destinato al sacrificio per il peccato del popolo, lo sgozzò e l’offrì per il peccato, come la prima volta. 16 Poi offrì l’olocausto, e lo fece secondo la regola stabilita. 17 Presentò quindi l’oblazione; ne prese una manciata piena, e la fece bruciare sull’altare, oltre all’olocausto della mattina. 18 E sgozzò il bue e il montone, come sacrificio di ringraziamento per il popolo. I figli di Aaronne gli porsero il sangue, ed egli lo sparse sull’altare, tutto intorno. 19 Gli porsero il grasso del bue, del montone, la coda, il grasso che copre le interiora, i rognoni e la rete del fegato; 20 misero il grasso sui petti, ed egli fece bruciare il grasso sull’altare; 21 e Aaronne agitò i petti e la coscia destra davanti all’Eterno come offerta agitata, nel modo che Mosè aveva ordinato. 22 Poi Aaronne alzò le mani verso il popolo, e lo benedisse; e, dopo aver fatto il sacrificio per il peccato, l’olocausto e i sacrifici di ringraziamento, scese giù dall’altare. 23 E Mosè e Aaronne entrarono nella tenda di convegno; poi uscirono e benedissero il popolo; e la gloria dell’Eterno apparve a tutto il popolo. 24 Un fuoco uscì dalla presenza dell’Eterno e consumò sull’altare l’olocausto e il grasso; e tutto il popolo lo vide, proruppe in grida di esultanza e si prostrò con la faccia a terra.