1 Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. 2 På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. 3 Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, 4 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. 5 Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. 6 Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. 7 Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. 8 Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. 9 Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. 10 Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre.

11 Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren:

12 Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. 13 Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. 14 Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. 15 Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. 16 Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. 17 Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. 18 Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. 19 Kjøtt {nemlig av takkofferet} som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. 20 Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. 21 Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. 22 Og Herren talte til Moses og sa:

23 Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. 24 Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; 25 for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. 26 Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. 27 Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. 28 Og Herren talte til Moses og sa:

29 Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. 30 Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. 31 Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. 32 Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. 33 Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; 34 for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.

35 Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester,

36 den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. 37 Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, 38 den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.

1 Questa è la legge del sacrificio per la colpa; è cosa santissima. 2 Nel luogo dove si sgozza l’olocausto, si sgozzerà la vittima per la colpa; e se ne spanderà il sangue sull’altare tutto intorno; 3 e se ne offrirà tutto il grasso, la coda, il grasso che copre le interiora, 4 i due rognoni, il grasso che vi è sopra e che copre i fianchi, e la rete del fegato, che si staccherà vicino ai rognoni. 5 Il sacerdote farà bruciare tutto questo sull’altare, come un sacrificio fatto mediante il fuoco all’Eterno. Questo è un sacrificio per la colpa. 6 Ogni maschio tra i sacerdoti ne potrà mangiare; si mangerà in luogo santo; è cosa santissima. 7 Il sacrificio per la colpa è come il sacrificio per il peccato; la stessa legge vale per entrambi; la vittima sarà del sacerdote che farà l’espiazione. 8 E il sacerdote che offrirà l’olocausto per qualcuno terrà per sé la pelle dell’olocausto che avrà offerto. 9 Così pure ogni oblazione cotta in forno, o preparata in padella, o sulla griglia, sarà del sacerdote che l’ha offerta. 10 E ogni oblazione impastata con olio, o asciutta, sarà per tutti i figli di Aaronne: per l’uno come per l’altro.

11 Questa è la legge del sacrificio di ringraziamento, che si offrirà all’Eterno. 12 Se uno l’offre per riconoscenza, offrirà, con il sacrificio di ringraziamento, delle focacce senza lievito intrise di olio, delle gallette senza lievito unte con olio, e del fior di farina cotto, in forma di focacce intrise di olio. 13 Presenterà anche, come sua offerta, oltre a quelle focacce, delle focacce di pane lievitato, insieme con il suo sacrificio di riconoscenza e di ringraziamento. 14 Di ognuna di queste offerte si presenterà una parte come oblazione elevata all’Eterno; essa sarà del sacerdote che avrà fatto l’aspersione del sangue del sacrificio di ringraziamento. 15 E la carne del sacrificio di riconoscenza e di ringraziamento sarà mangiata il giorno stesso che esso è offerto; non se ne lascerà nulla fino alla mattina. 16 Ma se il sacrificio che uno offre è votivo o volontario, la vittima sarà mangiata il giorno che egli la offrirà, e quel che ne rimane dovrà essere mangiato l’indomani; 17 ma ciò che sarà rimasto della carne del sacrificio fino al terzo giorno, si dovrà bruciare con il fuoco. 18 Se uno mangia della carne del suo sacrificio di ringraziamento il terzo giorno, chi l’ha offerto non sarà gradito; e dell’offerta non gli sarà tenuto conto; sarà cosa abominevole; e chi ne avrà mangiato porterà la pena della sua iniquità. 19 La carne che sarà stata in contatto con qualcosa di impuro non sarà mangiata, sarà bruciata con il fuoco. 20 Quanto alla carne che si mangia, chiunque è puro ne potrà mangiare; ma la persona che, essendo impura, mangerà della carne del sacrificio di ringraziamento che appartiene all’Eterno, sarà eliminata dal suo popolo. 21 E se uno toccherà qualcosa di impuro, una impurità umana, un animale impuro o qualsiasi cosa abominevole, immonda, e mangerà della carne del sacrificio di ringraziamento che appartiene all’Eterno, quel tale sarà eliminato dal suo popolo’".

22 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 23 "Parla ai figli d’Israele, e di’ loro: ‘Non mangerete nessun grasso, né di bue, né di pecora, né di capra. 24 Il grasso di una bestia morta da sé, o il grasso di una bestia sbranata potrà servire per qualunque altro uso; ma non ne mangerete affatto; 25 perché chiunque mangerà del grasso degli animali che si offrono in sacrificio mediante il fuoco all’Eterno, quel tale sarà eliminato dal suo popolo. 26 E non mangerete affatto nessun sangue, né di uccelli né di quadrupedi, in tutti i luoghi dove abiterete. 27 Chiunque mangerà sangue di qualunque specie, sarà eliminato dal suo popolo’".

28 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 29 "Parla ai figli d’Israele, e di’ loro: ‘Colui che offrirà all’Eterno il suo sacrificio di ringraziamento porterà la sua offerta all’Eterno, prelevandola dal suo sacrificio di ringraziamento. 30 Porterà con le proprie mani ciò che deve essere offerto all’Eterno mediante il fuoco; porterà il grasso insieme con il petto, il petto per agitarlo come offerta agitata davanti all’Eterno. 31 Il sacerdote farà bruciare il grasso sull’altare; e il petto sarà di Aaronne e dei suoi figli. 32 Darete pure al sacerdote, come offerta elevata, la coscia destra dei vostri sacrifici di ringraziamento. 33 Colui dei figli di Aaronne che offrirà il sangue e il grasso dei sacrifici di ringraziamento avrà, come sua parte, la coscia destra. 34 Poiché, dai sacrifici di ringraziamento offerti dai figli d’Israele, io prendo il petto dell’offerta agitata e la coscia dell’offerta elevata, e li do al sacerdote Aaronne e ai suoi figli come legge perenne, da osservarsi dai figli d’Israele’". 35 Questa è la parte consacrata ad Aaronne e consacrata ai suoi figli, dei sacrifici fatti mediante il fuoco all’Eterno, dal giorno in cui saranno presentati per esercitare il sacerdozio dell’Eterno. 36 Questo l’Eterno ha ordinato ai figli d’Israele di dar loro dal giorno della loro unzione. È una parte che è dovuta a loro per sempre, di generazione in generazione. 37 Questa è la legge dell’olocausto, dell’oblazione, del sacrificio per il peccato, del sacrificio per la colpa, della consacrazione e del sacrificio di ringraziamento: 38 legge che l’Eterno diede a Mosè sul monte Sinai il giorno che ordinò ai figli d’Israele di presentare le loro offerte all’Eterno nel deserto di Sinai.