1 I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød; 2 for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk. 3 Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.

4 Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten, 5 hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten. 6 Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete. 7 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder, 8 og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre. 9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;

10 men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder. 11 Alle rene fugler kan I ete;

12 men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen 13 og kråken og falken, og glenten efter sine arter, 14 og alle ravnene efter sine arter, 15 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter, 16 kattuglen og hubroen og nattravnen 17 og pelikanen og gribben og dykkeren 18 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen. 19 Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete. 20 Men alt flyvende som er rent, kan I ete. 21 I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

22 Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.

23 Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager. 24 Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig, 25 så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger. 26 For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk(-)alt det ditt hjerte attrår(-)og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus. 27 Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig. 28 Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,

29 og så skal levitten komme(-)for han har ingen del eller arv med dig(-)og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.

1 Voi siete i figli dell’Eterno, che è il vostro Dio; non fatevi incisioni addosso, e non vi radete i peli tra gli occhi per un morto; 2 poiché tu sei il popolo consacrato all’Eterno, al tuo Dio, e l’Eterno ti ha scelto perché tu fossi, fra tutti i popoli che sono sulla faccia della terra, il suo popolo particolare. 3 Non mangerai nessuna cosa abominevole. 4 Questi sono gli animali che potrete mangiare: il bue, la pecora e la capra; 5 il cervo, la gazzella, il daino, lo stambecco, l’antilope, il capriolo e il camoscio. 6 Potrete mangiare ogni animale che ha l’unghia spartita, il piede forcuto e che rumina. 7 Ma non mangerete quelli che ruminano soltanto, o che hanno soltanto l’unghia spartita o il piede forcuto; e sono: il cammello, la lepre, l’irace, che ruminano ma non hanno l’unghia spartita; considerateli come impuri; 8 e anche il maiale, che ha l’unghia spartita ma non rumina; lo considererete come impuro. Non mangerete la loro carne e non toccherete il loro corpo morto. 9 Fra tutti gli animali che vivono nelle acque, potrete mangiare tutti quelli che hanno pinne e squame; 10 ma non mangerete nessuno di quelli che non hanno pinne e squame; considerateli come impuri. 11 Potrete mangiare qualunque uccello puro; 12 ma ecco quelli che non dovete mangiare: l’aquila, l’ossifraga e l’aquila di mare; 13 il nibbio, il falco e ogni specie di avvoltoio; 14 ogni specie di corvo; 15 lo struzzo, il barbagianni, il gabbiano e ogni specie di sparviere; 16 il gufo, l’ibis, il cigno; 17 il pellicano, lo svasso piccolo, lo smergo; 18 la cicogna, ogni specie di airone, l’upupa e il pipistrello. 19 E considererete come impuro ogni insetto alato; non se ne mangerà. 20 Potrete mangiare ogni volatile puro. 21 Non mangerete nessuna bestia morta da sé; la darai allo straniero che sarà nella tua città perché la mangi, o la venderai a qualche estraneo; poiché tu sei un popolo consacrato all’Eterno, che è il tuo Dio. Non farai cuocere il capretto nel latte di sua madre. 22 Avrete cura di prelevare la decima da tutto quello che produrrà la tua semina, da quello che ti frutterà il campo ogni anno. 23 Mangerai, alla presenza dell’Eterno, del tuo Dio, nel luogo che egli avrà scelto come dimora del suo nome, la decima del tuo frumento, del tuo mosto, del tuo olio, e i primi parti dei tuoi armenti e delle tue greggi, affinché tu impari a temere sempre l’Eterno, il tuo Dio. 24 Ma se il cammino è troppo lungo per te, e tu non puoi portare quelle decime fin là, essendo troppo lontano da te il luogo che l’Eterno, il tuo Dio, avrà scelto per stabilirvi il suo nome, perché l’Eterno, il tuo Dio, ti avrà benedetto, 25 allora le convertirai in denaro, terrai stretto in mano questo denaro, andrai al luogo che l’Eterno, il tuo Dio, avrà scelto, 26 e impiegherai quel denaro a comprarti tutto quello che il tuo cuore desidererà: buoi, pecore, vino, bevande alcoliche, o qualunque cosa possa piacerti di più; e là mangerai alla presenza dell’Eterno, del tuo Dio, e ti rallegrerai: tu con la tua famiglia. 27 E il Levita che abita nella tua città, non lo abbandonerai poiché non ha parte né eredità con te. 28 Alla fine di ogni triennio, metterai da parte tutte le decime delle tue entrate del terzo anno, e le depositerai nelle tue città; 29 e il Levita, che non ha parte né eredità con te, e lo straniero e l’orfano e la vedova che saranno nelle tue città verranno, mangeranno e si sazieranno, affinché l’Eterno, il tuo Dio, ti benedica in ogni opera a cui porrai mano.