1 Ingen som er gildet, enten ved knusning eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet. 2 Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, enn ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet. 3 Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet, 4 fordi de ikke kom eder i møte med brød og vann på veien, da I drog ut av Egypten, og fordi han {kongen i Moab.} leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia imot dig til å forbanne dig. 5 Men Herren din Gud vilde ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for dig, fordi Herren din Gud hadde dig kjær. 6 Du skal aldri i dine levedager søke deres velferd og lykke. 7 Men du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror; og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land.

8 Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet.

9 Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte dig for alt som er usømmelig.

10 Er nogen blandt eder uren efter noget som har hendt ham om natten, så skal han gå utenfor leiren, han skal ikke komme inn i leiren.

11 Mot aften skal han bade sig i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren. 12 Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til.

13 Og mellem dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter dig der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra dig; 14 for Herren din Gud vandrer midt i din leir for å utfri dig og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, forat han ikke skal se noget motbydelig hos dig og vende sig bort fra dig.

15 Du skal ikke sende en træl tilbake til hans herre når han er rømt fra sin herre og har flyktet til dig.

16 Han skal bli hos dig i ditt land på det sted han utvelger sig i en av dine byer, hvor det tykkes ham best; du skal ikke være hård imot ham. 17 Der skal ikke være nogen tempelskjøge {de. en som driver utukt til ære for avgudene.} blandt Israels døtre, og der skal ikke være nogen tempelboler blandt Israels sønner.

18 Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i Herrens, din Guds hus, om du skulde ha gjort noget sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 19 Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen annen ting som der tas rente av.

20 Av utlendingen kan du ta rente; men av din bror må du ikke ta rente; da skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore i det land du kommer inn i for å ta det i eie. 21 Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig.

22 Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig. 23 Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte. 24 Når du kommer inn i din næstes vingård, da kan du ete druer, så meget du vil, til du er mett; men du må ikke sanke noget i ditt spann.

25 Når du kommer inn i din næstes kornaker, da kan du plukke aks med din hånd; men sigd må du ikke bruke på din næstes kornaker.

1 L’eunuco a cui sono stati infranti o mutilati i genitali, non entrerà nell’assemblea dell’Eterno. 2 Il bastardo non entrerà nell’assemblea dell’Eterno; nessuno dei suoi, neppure alla decima generazione, entrerà nell’assemblea dell’Eterno. 3 L’Ammonita e il Moabita non entreranno nell’assemblea dell’Eterno; nessuno dei loro discendenti, neppure alla decima generazione, entrerà nell’assemblea dell’Eterno; 4 non entreranno mai, perché non vi vennero incontro con il pane e con l’acqua nel vostro viaggio, quando usciste dall’Egitto, e perché assoldarono contro di te Balaam, figlio di Beor, da Petor in Mesopotamia, per maledirti. 5 Ma l’Eterno, il tuo Dio, non volle ascoltare Balaam; ma l’Eterno, il tuo Dio, mutò per te la maledizione in benedizione perché l’Eterno, il tuo Dio, ti ama. 6 Non cercherai mai né la loro pace né la loro prosperità, finché tu viva. 7 Non detesterai l’Idumeo, poiché è tuo fratello; non detesterai l’Egiziano, perché fosti straniero nel suo paese; 8 i figli che nasceranno loro potranno, alla terza generazione, entrare nell’assemblea dell’Eterno.

9 Quando uscirai e ti accamperai contro i tuoi nemici, guardati da ogni cosa malvagia. 10 Se c’è qualcuno in mezzo a te che è impuro a causa di un accidente notturno, uscirà dal campo, e non vi rientrerà; 11 sulla sera si laverà con acqua, e dopo il tramonto del sole potrà rientrare nell’accampamento. 12 Avrai pure un luogo fuori dall’accampamento e là fuori andrai per i tuoi bisogni; 13 e fra i tuoi utensili avrai una pala, con la quale, quando vorrai andare fuori per i tuoi bisogni, scaverai la terra e coprirai i tuoi escrementi. 14 Poiché l’Eterno, il tuo Dio, cammina in mezzo al tuo campo per liberarti e per darti nelle mani i tuoi nemici; perciò il tuo campo dovrà essere santo; affinché l’Eterno non veda in mezzo a te nessuna indecenza e debba ritirarsi da te.

15 Non consegnerai al suo padrone lo schiavo che, dopo averlo lasciato, si sarà rifugiato presso di te. 16 Rimarrà da te, nel tuo paese, nel luogo che avrà scelto, in quella delle tue città che gli sembrerà meglio; e non lo molesterai. 17 Non ci sarà nessuna prostituta tra le figlie d’Israele, né vi sarà nessun uomo che si prostituisca tra i figli d’Israele. 18 Non porterai nella casa dell’Eterno, del tuo Dio, il salario di una prostituta né il prezzo della vendita di un cane, per sciogliere qualsiasi voto; poiché entrambe sono cose abominevoli per l’Eterno, che è il tuo Dio. 19 Non farai a tuo fratello prestiti a interesse, né di denaro, né di viveri, né di qualsiasi cosa che si presta a interesse. 20 Allo straniero potrai prestare a interesse, ma non a tuo fratello; affinché l’Eterno, il tuo Dio, ti benedica in tutto ciò a cui porrai mano, nel paese dove stai per entrare per prenderne possesso. 21 Quando avrai fatto un voto all’Eterno, al tuo Dio, non tarderai ad adempierlo; poiché l’Eterno, il tuo Dio, te ne chiederebbe certamente conto, e tu saresti colpevole; 22 ma se ti astieni dal fare voti, non commetti peccato. 23 Mantieni e adempi la parola uscita dalle tue labbra; fa’ secondo il voto che avrai fatto volontariamente all’Eterno, al tuo Dio, e che la tua bocca avrà pronunciato. 24 Quando entrerai nella vigna del tuo prossimo, potrai a tuo piacere mangiare dell’uva a sazietà, ma non ne metterai nel tuo paniere. 25 Quando entrerai nei campi di grano del tuo prossimo, potrai cogliere delle spighe con la mano; ma non metterai la falce nel grano del tuo prossimo.