1 Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie(-) 2 forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange. 3 Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig(-)i et land som flyter med melk og honning.

4 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.

5 Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. 6 Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. 7 Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op. 8 Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne. 9 Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter. 10 Og når Herren din Gud fører dig inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dig-store og gode byer som du ikke har bygget, 11 og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet(-)når du da eter og blir mett, 12 da ta dig i vare at du ikke glemmer Herren, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset! 13 Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. 14 I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder(-) 15 for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte-forat ikke Herrens, din Guds vrede skal optendes mot dig, og han skal utrydde dig av jorden. 16 I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa.

17 I skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt dig.

18 Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie, 19 og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt. 20 Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder? 21 da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd. 22 Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine. 23 Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det. 24 Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag. 25 Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss.

1 Questi sono i comandamenti, le leggi e le prescrizioni che l’Eterno, il vostro Dio, ha ordinato di insegnarvi, perché li mettiate in pratica nel paese nel quale state per passare per prenderne possesso; 2 affinché tu tema il tuo Dio, l’Eterno, osservando, tutti i giorni della tua vita, tu, tuo figlio e il figlio di tuo figlio, tutte le sue leggi e tutti i suoi comandamenti che io ti do, e affinché i tuoi giorni siano prolungati. 3 Ascolta dunque, Israele, e abbi cura di metterli in pratica, affinché tu sia felice e vi moltiplichiate grandemente nel paese dove scorre il latte e il miele, come l’Eterno, l’Iddio dei tuoi padri, ti ha detto. 4 Ascolta, Israele: l’Eterno, il nostro Dio, è l’unico Eterno. 5 Tu amerai dunque l’Eterno, il tuo Dio, con tutto il cuore, con tutta l’anima tua e con tutte le tue forze. 6 E questi comandamenti che oggi ti do staranno nel tuo cuore; 7 li inculcherai ai tuoi figli, ne parlerai quando starai seduto in casa tua, quando sarai per strada, quando ti coricherai e quando ti alzerai. 8 Te li legherai alla mano come un segnale, ti saranno come frontali tra gli occhi, 9 e li scriverai sugli stipiti della tua casa e sulle tue porte. 10 E quando l’Eterno, il tuo Dio, ti avrà fatto entrare nel paese che giurò ai tuoi padri, Abraamo, Isacco e Giacobbe, di darti; quando ti avrà condotto alle grandi e buone città che tu non hai costruito, 11 alle case piene di ogni bene che tu non hai riempito, alle cisterne scavate che tu non hai scavato, alle vigne e agli uliveti che tu non hai piantato, e quando mangerai e sarai sazio, 12 guardati dal dimenticare l’Eterno che ti ha fatto uscire dal paese d’Egitto, dalla casa di schiavitù. 13 Temerai l’Eterno, il tuo Dio, lo servirai e giurerai per il suo nome. 14 Non andrete dietro ad altri dèi, fra gli dèi dei popoli che staranno attorno a voi, 15 perché il tuo Dio, l’Eterno, che sta in mezzo a te, è un Dio geloso; l’ira dell’Eterno, del tuo Dio, si accenderebbe contro di te e ti sterminerebbe dalla terra. 16 Non tenterete l’Eterno vostro Dio, come lo tentaste a Massa. 17 Osserverete diligentemente i comandamenti dell’Eterno vostro Dio, le sue istruzioni e le sue leggi che vi ha dato. 18 E farai ciò che è giusto e buono agli occhi dell’Eterno, affinché tu sia felice ed entri in possesso del buon paese che l’Eterno giurò ai tuoi padri di darti, 19 dopo che egli avrà scacciato tutti i tuoi nemici davanti a te, come l’Eterno ha promesso. 20 Quando, in futuro, tuo figlio ti domanderà: ‘Che significano queste istruzioni, queste leggi e queste prescrizioni che l’Eterno, il nostro Dio, vi ha dato?’. 21 Tu risponderai a tuo figlio: ‘Eravamo schiavi del Faraone in Egitto, e l’Eterno ci trasse fuori dall’Egitto con mano potente. 22 E l’Eterno operò sotto i nostri occhi miracoli e prodigi grandi e disastrosi contro l’Egitto, contro Faraone e contro tutta la sua casa. 23 E ci trasse fuori di là per condurci nel paese che aveva giurato ai nostri padri di darci. 24 E l’Eterno ci ordinò di mettere in pratica tutte queste leggi, temendo l’Eterno, il nostro Dio, affinché fossimo sempre felici, ed egli ci conservasse in vita, come ha fatto finora. 25 E questa sarà la nostra giustizia: l’avere cura di mettere in pratica tutti questi comandamenti davanti all’Eterno, del nostro Dio, come egli ci ha ordinato’.