1 Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under, 2 og det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til dig om, idet han sa: La oss følge andre guder(-)sådanne som du ikke kjenner(-)og la oss dyrke dem, 3 da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren eders Gud vil bare prøve eder for å kjenne om I elsker Herren eders Gud av alt eders hjerte og av all eders sjel. 4 Herren eders Gud skal I følge, og ham skal I frykte; på hans bud skal I ta vare, og på hans røst skal I høre; ham skal I tjene, og ham skal I holde fast ved. 5 Men profeten eller han som hadde drømmen, skal late livet, fordi han tilskyndte til frafall fra Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land og fridde dig ut fra trælehuset, og fordi han vilde føre dig bort fra den vei som Herren din Gud har befalt dig å vandre; således skal du rydde det onde bort av din midte.

6 Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel(-)om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder(-)sådanne som du og dine fedre ikke har kjent,

7 av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre(-) 8 da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham, 9 men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 10 Du skal stene ham, så han dør, fordi han søkte å føre dig bort fra Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 11 og hele Israel skal høre det og frykte, så det ikke mere blir gjort så ond en gjerning mellem eder.

12 Hører du si om nogen av de byer som Herren din Gud gir dig til å bo i:

13 Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder(-)sådanne som I ikke kjenner(-) 14 da skal du granske og ransake og spørre nøie efter, og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i din midte, 15 da skal du slå innbyggerne i denne by ihjel med sverdets egg; du skal bannlyse den og alt det som i den er; også feet der skal du slå med sverdets egg. 16 Alt byttet du tar der, skal du samle midt på torvet, og du skal brenne op både byen og alt byttet du har tatt, med ild som et heloffer for Herren din Gud, og den skal være en grushaug for alle tider, den skal ikke bygges op mere. 17 Ikke det minste av det bannlyste skal bli hengende ved din hånd, forat Herren må la sin brennende vrede fare og være dig nådig og miskunne sig over dig og gjøre dig tallrik, som han har svoret dine fedre, 18 når du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på alle hans bud, som jeg gir dig idag, og gjør det som er rett i Herrens, din Guds øine.

1 Quando sorgerà in mezzo a te un profeta o un sognatore che ti mostri un segno o un prodigio, 2 e il segno o il prodigio di cui ti avrà parlato si compie, ed egli ti dice: ‘Andiamo dietro a dèi stranieri, che tu non hai mai conosciuto, e serviamoli’, 3 tu non darai retta alle parole di quel profeta o di quel sognatore; perché l’Eterno, il vostro Dio, vi mette alla prova per sapere se amate l’Eterno, il vostro Dio, con tutto il vostro cuore e con tutta l’anima vostra. 4 Seguirete l’Eterno, il vostro Dio, temerete lui, osserverete i suoi comandamenti, ubbidirete alla sua voce, lo servirete e vi terrete stretti a lui. 5 E quel profeta o quel sognatore sarà messo a morte, perché avrà predicato l’apostasia dall’Eterno, dal vostro Dio, che vi ha tratti fuori dal paese d’Egitto e vi ha redenti dalla casa di schiavitù, per spingerti fuori della via per la quale l’Eterno, il tuo Dio, ti ha ordinato di camminare. Così toglierai il male di mezzo a te. 6 Se tuo fratello, figlio di tua madre, o tuo figlio o tua figlia o la moglie che riposa sul tuo seno o l’amico che è per te come un altro te stesso, ti inciterà in segreto, dicendo: ‘Andiamo, serviamo altri dèi’: dèi che né tu né i tuoi padri avete mai conosciuto, 7 dèi dei popoli che vi circondano, vicini a te o lontani da te, da una estremità all’altra della terra, 8 tu non acconsentire, non dargli retta; il tuo occhio non abbia pietà di lui; non lo risparmiare, non lo nascondere; 9 anzi uccidilo senz’altro; la tua mano sia la prima ad alzarsi su di lui, per metterlo a morte, poi venga la mano di tutto il popolo; 10 lapidalo, e muoia, perché ha cercato di spingerti lontano dall’Eterno, dal tuo Dio, che ti fece uscire dal paese d’Egitto, dalla casa di schiavitù. 11 E tutto Israele lo udrà e temerà e non commetterà più in mezzo a te una simile azione malvagia. 12 Se sentirai dire di una delle tue città che l’Eterno, il tuo Dio, ti dà per abitarle: 13 ‘Degli uomini perversi sono usciti di mezzo a te e hanno sedotto gli abitanti della loro città dicendo: Andiamo, serviamo ad altri dèi’, che voi non avete mai conosciuto, 14 tu farai delle ricerche, investigherai, interrogherai con cura e, se troverai che sia vero, che il fatto sussiste e che una tale abominazione è stata realmente commessa in mezzo a te, 15 allora metterai senz’altro a fil di spada gli abitanti di quella città, la voterai allo sterminio, con tutto quello che contiene, e passerai a fil di spada anche il suo bestiame. 16 E radunerai tutto il bottino in mezzo alla piazza, e darai interamente alle fiamme la città con tutto il suo bottino, come sacrificio arso interamente all’Eterno, che è il vostro Dio; essa sarà per sempre un mucchio di rovine e non sarà mai più ricostruita. 17 Nulla di ciò che sarà così votato allo sterminio si attaccherà alle tue mani, affinché l’Eterno si trattenga dall’ardore della sua ira, ti faccia misericordia, abbia pietà di te e ti moltiplichi, come giurò di fare ai tuoi padri, 18 se tu ubbidirai alla voce dell’Eterno, del tuo Dio, osservando tutti i suoi comandamenti che oggi ti do, e facendo ciò che è giusto agli occhi dell’Eterno, che è il tuo Dio.