1 Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: 2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål {de. en skål med berusende vin} for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. 3 Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.

4 På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet. 5 Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud. 6 På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem.

7 Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda. 8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.

9 Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.

10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte. 11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal {det sted hvor den fromme konge Josias blev dødelig såret.} 12 Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses slekt for sig og deres kvinner for sig, 13 Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime’ttenes slekt for sig og deres kvinner for sig, 14 og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig.

1 Oracolo, parola dell’Eterno, riguardo a Israele.

Parola dell’Eterno che ha disteso i cieli, fondato la terra e che ha formato lo spirito dell’uomo dentro di lui. 2 "Ecco, io farò di Gerusalemme una coppa di stordimento per tutti i popoli circostanti; questo riguarderà anche Giuda, quando Gerusalemme sarà assediata. 3 In quel giorno avverrà che io farò di Gerusalemme una pietra pesante per tutti i popoli; tutti quelli che se la caricheranno addosso ne saranno del tutto lacerati, e tutte le nazioni della terra si raduneranno contro di lei. 4 In quel giorno", dice l’Eterno, "io colpirò di smarrimento tutti i cavalli, e di delirio quelli che li montano; io aprirò i miei occhi sulla casa di Giuda, ma colpirò di cecità tutti i cavalli dei popoli. 5 I capi di Giuda diranno in cuor loro: ‘Gli abitanti di Gerusalemme sono la mia forza nell’Eterno degli eserciti, loro Dio’. 6 In quel giorno, io renderò i capi di Giuda come un braciere ardente in mezzo a della legna, come una torcia accesa in mezzo a dei covoni; essi divoreranno a destra e a sinistra tutti i popoli circostanti; Gerusalemme sarà ancora abitata nel suo proprio luogo, a Gerusalemme. 7 L’Eterno salverà prima le tende di Giuda, perché la gloria della casa di Davide e la gloria degli abitanti di Gerusalemme non si innalzi al di sopra di Giuda. 8 In quel giorno l’Eterno proteggerà gli abitanti di Gerusalemme; colui che fra loro vacilla sarà in quel giorno come Davide, e la casa di Davide sarà come Dio, come l’angelo dell’Eterno davanti a loro. 9 In quel giorno avverrà che io avrò cura di distruggere tutte le nazioni che verranno contro Gerusalemme. 10 Spanderò sulla casa di Davide e sugli abitanti di Gerusalemme, lo spirito di grazia e di supplicazione; essi guarderanno a me, a colui che essi hanno trafitto, e ne faranno cordoglio come si fa cordoglio per un figlio unico, e lo piangeranno amaramente come si piange amaramente un primogenito. 11 In quel giorno ci sarà un grande lutto in Gerusalemme, pari al lutto di Adadrimmon nella valle di Meghiddo. 12 Il paese farà cordoglio, ogni famiglia per conto proprio; la famiglia della casa di Davide da una parte, e le loro mogli dall’altra; la famiglia della casa di Natan da una parte, e le loro mogli dall’altra; 13 la famiglia della casa di Levi da una parte, e le loro mogli dall’altra; la famiglia dei Simeiti da una parte, e le loro mogli dall’altra; 14 tutte le famiglie rimaste ognuna da una parte, e le mogli dall’altra".