1 Når Efra’m talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba’l og døde. 2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til(-)mennesker som ofrer, kysser kalver! 3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang. 4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig. 7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien; 8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke; {de. deres bryst} jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem.

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster? 11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme. 12 Efra’ms misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt. 13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen. 14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine {jeg angrer ikke hvad jeg har lovt.} 15 For han bærer frukt, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den {østenvinden, de. assyrerne} røver den hele skatt av kostelige ting.

16 Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres.

1 Quando Efraim parlava, incuteva spavento; egli si era innalzato in Israele, ma, quando si rese colpevole servendo Baal, morì. 2 Ora continuano a peccare, con il loro argento si fanno delle immagini fuse, degli idoli di loro invenzione, che sono tutti opera di artefici. Di loro si dice: ‘Sgozzano uomini, baciano vitelli!’. 3 Perciò saranno come la nuvola mattutina, come la rugiada che al mattino scompare, come la pula che il vento porta via dall’aia, come il fumo che esce dalla finestra.

4 Eppure, io sono l’Eterno, il tuo Dio, fin dal paese d’Egitto; tu non devi riconoscere altro Dio all’infuori di me, e all’infuori di me non c’è altro salvatore. 5 Io ti conobbi nel deserto, nel paese della grande aridità. 6 Quando avevano pastura, si saziavano; quando erano sazi, il loro cuore si inorgogliva; perciò mi dimenticarono. 7 Perciò sono diventato per loro come un leone; li spierò sulla strada come un leopardo; 8 li affronterò come un’orsa privata dei suoi piccoli e lacererò loro l’involucro del cuore; li divorerò come una leonessa, le belve dei campi li sbraneranno.

9 È la tua perdizione, o Israele, l’essere contro di me, contro il tuo aiuto. 10 Dov’è dunque il tuo re? Ti salvi egli in tutte le tue città! Dove sono i tuoi giudici, dei quali dicevi: ‘Dammi un re e dei capi!’? 11 Io ti do un re nella mia ira e te lo riprendo nel mio furore. 12 L’iniquità di Efraim è legata in fascio, il suo peccato è tenuto in serbo. 13 Dolori di partoriente verranno per lui; egli è un figlio non saggio; poiché, quando è giunto il momento, non si presenta per nascere. 14 Io li riscatterei dal potere del soggiorno dei morti, li redimerei dalla morte; sarei la tua peste, o morte, sarei la tua distruzione, o soggiorno dei morti; ma il loro pentimento è nascosto ai miei occhi! 15 Egli sia pure fertile tra i suoi fratelli; il vento orientale verrà, il vento dell’Eterno, che sale dal deserto; le sue sorgenti saranno essiccate e le sue fonti prosciugate. Il nemico porterà via il tesoro dei suoi oggetti preziosi. 16 Samaria sarà punita per la sua colpa, perché si è ribellata al suo Dio. Cadranno per la spada; i loro bambini saranno schiacciati, le loro donne incinte saranno sventrate".