1 Herrens ord som kom til Hoseas, Be’ris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas’sønn, var konge i Israel.

2 Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.

3 Da gikk han og ektet Gomer, Dibla’ms datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn. 4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre’l! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre’ls blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; 5 og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre’ls dal. 6 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama! {den som ikke får miskunn} For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem;

7 men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.

9 Og han sa: Kall ham Lo-Ammi! {ikke mitt folk} For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. 10 Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!

11 Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre’ls dag.

1 La parola dell’Eterno che fu rivolta a Osea, figlio di Beeri, al tempo di Uzzia, di Iotam, di Acaz, di Ezechia, re di Giuda, e al tempo di Geroboamo, figlio di Ioas, re d’Israele. 2 Quando l’Eterno cominciò a parlare a Osea gli disse: "Va’, prenditi in moglie una prostituta e genera dei figli di prostituzione; perché il paese si prostituisce, abbandonando l’Eterno". 3 Egli andò e prese Gomer, figlia di Diblaim: lei concepì e gli partorì un figlio. 4 L’Eterno gli disse: "Chiamalo Izreel, poiché tra un po’ io punirò la casa di Ieu a causa del sangue sparso a Izreel e porrò fine al regno della casa d’Israele. 5 In quel giorno avverrà che io spezzerò l’arco d’Israele nella valle di Izreel". 6 Lei concepì di nuovo e partorì una figlia. L’Eterno disse a Osea: "Chiamala Lo-Ruama; perché io non avrò più compassione della casa d’Israele in modo da perdonarla. 7 Ma avrò compassione della casa di Giuda; li salverò mediante l’Eterno, il loro Dio; non li salverò con l’arco, né con la spada, né con la battaglia, né con cavalli, né con cavalieri". 8 Quando lei ebbe divezzato Lo-Ruama, concepì e partorì un figlio. 9 L’Eterno disse a Osea: "Chiamalo Lo-Ammi; poiché voi non siete mio popolo e io non sono vostro. 10 Tuttavia, il numero dei figli d’Israele sarà come la sabbia del mare, che non si può misurare né contare. Avverrà che invece di dire loro, come si diceva: ‘Voi non siete mio popolo’, sarà loro detto: ‘Siete figli dell’Iddio vivente’. 11 I figli di Giuda e i figli d’Israele si raduneranno assieme, si daranno un unico capo e saliranno fuori dal paese; poiché sarà grande il giorno di Izreel".