1 Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra’ms misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor. 2 Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn. 3 Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene. 4 Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret. 5 På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden. 6 For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker, {deres lidenskap} om morgenen brenner det som luende ild. 7 Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig.

8 Efra’m blander sig med folkene; Efra’m er blitt en kake som ikke er vendt.

9 Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke. 10 Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette. 11 Men Efra’m er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de.

12 Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet. 13 Ve dem, at de flyktet bort fra mig! ¥deleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig. 14 De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort. 15 Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne. 16 De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land.

1 Quando ho voluto guarire Israele, allora si è scoperta l’iniquità di Efraim e la malvagità di Samaria; poiché praticano la falsità; il ladro entra, e i briganti fanno incursioni fuori. 2 Non pensano in cuor loro che io ricordo tutta la loro malvagità. Ora le loro azioni li circondano; esse sono davanti a me. 3 Essi rallegrano il re con la loro malvagità, e i capi con le loro menzogne. 4 Sono tutti degli adùlteri; sono ardenti come un forno scaldato dal fornaio, che smette di attizzare il fuoco dopo che ha impastato la pasta e aspetta che sia lievitata. 5 Nel giorno del nostro re, i capi si sono ammalati a forza di scaldarsi con il vino; il re stende la mano ai giullari. 6 Nelle loro insidie, essi rendono il loro cuore simile a un forno; il loro fornaio dorme tutta la notte e la mattina il forno arde come un fuoco divampante. 7 Tutti sono ardenti come un forno e divorano i loro governanti; tutti i loro re cadono, non ce n’è uno tra di loro che gridi a me.

8 Efraim si mescola con i popoli, Efraim è una focaccia non rivoltata. 9 Degli stranieri divorano la sua forza, ed egli non ci bada; dei capelli bianchi gli appaiono qua e là sul capo, ed egli non se ne accorge. 10 L’orgoglio d’Israele testimonia contro di lui, ma essi non tornano all’Eterno, al loro Dio, e non lo cercano, nonostante tutto questo. 11 Efraim è come una colomba stupida e senza giudizio; essi invocano l’Egitto, vanno in Assiria. 12 Mentre andranno, io stenderò su di loro la mia rete; ve li farò cadere, come gli uccelli del cielo; li castigherò, come è stato annunciato alla loro comunità.

13 Guai a loro, perché si sono sviati da me! Rovina su di loro perché si sono ribellati a me! Io li redimerei, ma essi dicono menzogne contro di me. 14 Non gridano a me con il loro cuore, ma si lamentano sui loro letti; si radunano ansiosi per il grano e il vino e si ribellano a me! 15 Io li ho educati, ho fortificato le loro braccia, ma essi tramano del male contro di me. 16 Essi tornano, ma non all’Altissimo; sono diventati come un arco fallace; i loro capi cadranno per la spada, a causa della rabbia della loro lingua; nel paese d’Egitto si faranno beffe di loro.