1 Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land: 2 Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger. 3 Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre? 4 Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noget? 5 Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra marken uten at den fanger noget? 6 Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 7 For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. 8 Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?

9 Rop ut i palassene i Asdod og i palassene i Egyptens land og si: Samle eder på Samaria-fjellene og se hvor stor forvirring det er der inne, og hvor megen undertrykkelse der råder!

10 De vet ikke å gjøre det som rett er, sier Herren, de som dynger op vold og ødeleggelse i sine palasser. 11 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fiender skal komme og omringe hele landet. Og de skal styrte ned din borg, så du mister ditt vern, og dine palasser skal bli plyndret. 12 Så sier Herren: Likesom en hyrde berger to leggeben eller en ørelapp av løvens gap, således skal Israels barn berges, de som sitter i Samaria i sofahjørnet og på damaskes hynder. 13 Hør og vidne mot Jakobs hus, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: 14 På den dag jeg hjemsøker Israel for dets misgjerninger, da vil jeg hjemsøke Betels altere, så alterhornene blir avhugget og faller til jorden, 15 og jeg vil sønderslå både vinterhusene og sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus rives bort, sier Herren.

1 Ascoltate questa parola che l’Eterno pronuncia contro di voi, o figli d’Israele, contro tutta la famiglia che io condussi fuori dal paese d’Egitto: 2 "Voi soli ho conosciuto fra tutte le famiglie della terra; perciò io vi punirò per tutte le vostre iniquità".

3 Due uomini camminano forse insieme se prima non si sono accordati? 4 Ruggisce forse il leone nella foresta se non ha una preda? Il leoncello fa forse udire la sua voce dalla tana se non ha preso nulla? 5 Cade forse l’uccello nella rete a terra se non gli è tesa una trappola? Scatta forse la tagliola dal suolo se non ha preso qualcosa? 6 Suona forse la tromba in una città senza che il popolo tremi? Piomba forse una sciagura sopra una città senza che l’Eterno ne sia l’autore? 7 Poiché il Signore, l’Eterno, non fa nulla senza rivelare il suo segreto ai suoi servi, i profeti. 8 Il leone ruggisce, chi non temerà? Il Signore, l’Eterno, parla, chi non profetizzerà?

9 Proclamate questo sui palazzi di Asdod e sui palazzi del paese d’Egitto; dite: "Radunatevi sui monti di Samaria, vedete che grandi disordini esistono in mezzo a essa e quali oppressioni hanno luogo al suo interno. 10 Essi non sanno fare ciò che è giusto", dice l’Eterno, "accumulano nei loro palazzi i frutti della violenza e della rapina". 11 Perciò, così parla il Signore, l’Eterno: "Ecco il nemico, tutto attorno al paese; egli abbatterà la tua forza e i tuoi palazzi saranno saccheggiati".

12 Così parla l’Eterno: "Come il pastore strappa dalle fauci del leone due zampe o un pezzo di orecchio, così scamperanno i figli d’Israele che in Samaria stanno ora seduti sull’angolo di un divano o su un letto di damasco".

13 "Ascoltate questo e attestatelo alla casa di Giacobbe!", dice il Signore, l’Eterno, l’Iddio degli eserciti: "Il giorno che io punirò Israele per le sue trasgressioni, punirò anche gli altari di Betel; i corni dell’altare saranno spezzati e cadranno a terra. 14 Abbatterò le case invernali e le case estive; le case di avorio saranno distrutte e i grandi palazzi scompariranno", dice l’Eterno.