1 Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Der stod en kurv med moden frukt. 2 Og han sa: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til mig: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. 3 Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dag, sier Herren, Israels Gud; der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet.

4 Hør dette, I som higer efter å opsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet,

5 I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten 6 og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn? 7 Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort. 8 Må ikke derfor jorden skjelve, og alle som bor på den, sørge? Må ikke hele jorden heve sig som Nilen, stige og falle som Egyptens elv? 9 Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høilys dag. 10 Og jeg vil omskifte eders høitider til sorg og alle eders sanger til klage, jeg vil legge sekk om alle lender og la hvert hode bli skallet; jeg vil gjøre det så som når en sørger over sin eneste sønn, og la enden bli som en ulykkens dag.

11 Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord.

12 Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens ord, men de skal ikke finne det. 13 På den dag skal de fagre jomfruer og de unge menn vansmekte av tørst, 14 de som sverger ved Samarias synd {avgud} og sier: Så sant din gud lever, Dan, og så sant han lever han de dyrker i Be’rseba! Og de skal falle og ikke reise sig mere.

1 Il Signore, l’Eterno, mi fece vedere questo: C’era un paniere di frutti maturi. 2 Egli mi disse: "Amos, che vedi?", io risposi: "Un paniere di frutti maturi". E l’Eterno mi disse: "La fine del mio popolo Israele è matura; io non lo risparmierò più. 3 In quel giorno", dice il Signore, l’Eterno, "i canti del palazzo diventeranno degli urli; grande sarà il numero dei cadaveri; saranno gettati dappertutto, in silenzio".

4 Ascoltate questo, o voi che vorreste divorare il povero e distruggere gli umili del paese; 5 voi che dite: "Quando finirà il novilunio, perché possiamo vendere il grano? Quando finirà il sabato, perché possiamo aprire i granai, diminuire l’efa, aumentare il siclo, falsificare le bilance per frodare, 6 comprare il misero per denaro e il povero se deve un paio di sandali? E venderemo anche lo scarto del grano!". 7 L’Eterno lo ha giurato per colui che è la gloria di Giacobbe: "Non dimenticherò mai nessuna delle vostre opere. 8 Il paese non tremerà forse per questo motivo? Ogni suo abitante non sarà forse in lutto? Il paese si solleverà tutto quanto come il fiume, ondeggerà e si abbasserà come il fiume d’Egitto. 9 In quel giorno avverrà", dice il Signore, l’Eterno, "che io farò tramontare il sole a mezzogiorno, e in pieno giorno farò venire le tenebre sulla terra. 10 Trasformerò le vostre feste in lutto e tutti i vostri canti in lamento; coprirò di sacchi tutti i fianchi e ogni testa sarà rasata. Getterò il paese nel lutto come quando muore un figlio unico, la sua fine sarà come un giorno di amarezza".

11 "Ecco, vengono i giorni", dice il Signore, l’Eterno, "in cui io manderò la fame nel paese, non fame di pane o sete di acqua, ma la fame e la sete di ascoltare la parola dell’Eterno. 12 Allora, vagando da un mare all’altro, dal settentrione al levante, correranno qua e là in cerca della parola dell’Eterno, ma non la troveranno. 13 In quel giorno, le belle ragazze e i giovani verranno meno per la sete. 14 Quelli che giurano per il peccato di Samaria e dicono: ‘Come è vero che il tuo Dio vive, o Dan’ e: ‘Viva la via di Beer-Sceba!’, cadranno e non si rialzeranno più".