1 Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig. 2 Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter! 3 For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst. 4 Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett. 5 Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet. 6 Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!

7 Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!

8 Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion. 9 Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.

10 Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse. 11 Avsted, avsted! Dra ut derfra! {fra Babel} Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar!

12 For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.

13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.

14 Likesom mange blev forferdet over ham(-)så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns(-) 15 således skal han få mange folkeferd til å fare op, {av forundring} for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.

1 Risvègliati, risvègliati, rivèstiti della tua forza, o Sion! Mettiti le tue vesti più splendide, Gerusalemme, città santa! Poiché da ora in poi non entreranno più in te né l’incirconciso né l’impuro. 2 Scuotiti di dosso la polvere, alzati, siediti, o Gerusalemme! Sciogliti le catene dal collo, o figlia di Sion che sei in schiavitù!

3 Poiché così parla l’Eterno: "Voi siete stati venduti per nulla e sarete riscattati senza denaro". 4 Infatti così parla il Signore, l’Eterno: "Il mio popolo scese già in Egitto per abitarvi; poi l’Assiro lo oppresse senza motivo. 5 E ora che faccio io qui", dice l’Eterno, "quando il mio popolo è stato portato via per nulla? Quelli che lo dominano mandano urla", dice l’Eterno, "e il mio nome è continuamente, tutto il giorno schernito; 6 perciò il mio popolo conoscerà il mio nome; perciò saprà, in quel giorno, che sono io che ho parlato: Eccomi!".

7 Quanto sono belli, sui monti, i piedi del messaggero di buone notizie, che annuncia la pace, che è araldo di notizie liete, che annuncia la salvezza, che dice a Sion: "Il tuo Dio regna!". 8 Odi le tue sentinelle! Esse alzano la voce, mandano tutte assieme grida di gioia; poiché esse vedono con i loro occhi l’Eterno che ritorna a Sion. 9 Gridate di gioia insieme, o rovine di Gerusalemme! Poiché l’Eterno consola il suo popolo, redime Gerusalemme. 10 L’Eterno ha rivelato il suo braccio santo agli occhi di tutte le nazioni; e tutte le estremità della terra vedranno la salvezza del nostro Dio. 11 Partite, partite, uscite di là! Non toccate nulla d’impuro! Uscite di mezzo a lei! Purificatevi, voi che portate i vasi dell’Eterno! 12 Poiché voi non partirete in fretta, non ve ne andrete come chi fugge, poiché l’Eterno camminerà davanti a voi e l’Iddio d’Israele sarà la vostra retroguardia.

13 Ecco, il mio servo prospererà, sarà innalzato, esaltato, reso sommamente eccelso. 14 Come molti, vedendolo, sono rimasti sbigottiti (tanto era sfigurato il suo aspetto al punto da non sembrare più un uomo, e il suo sembiante al punto da non sembrare più un figlio d’uomo), 15 così molte saranno le nazioni di cui egli desterà l’ammirazione; i re chiuderanno la bocca davanti a lui, poiché vedranno quello che non era loro mai stato narrato e apprenderanno quello che non avevano udito.