1 Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren. 2 Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! 3 For du skal brede dig ut både til høire og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge op igjen ødelagte byer. 4 Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mere komme i hu. 5 For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han.

6 For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru(-)skulde hun forskytes? sier din Gud.

7 Et lite øieblikk forlot jeg dig, men med stor barmhjertighet vil jeg samle dig. 8 Da min vrede løp over, skjulte jeg et øieblikk mitt åsyn for dig, men med evig miskunnhet forbarmer jeg mig over dig, sier Herren, din gjenløser. 9 For som Noahs flom er dette for mig; likesom jeg svor at Noahs flom ikke mere skal gå over jorden, således har jeg nu svoret at jeg ikke vil vredes på dig eller skjenne på dig. 10 For fjellene kan vei vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra dig, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer sig over dig.

11 Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer;

12 jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener. 13 Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. 14 Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet; vær langt fra angst, for du skal intet ha å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til dig! 15 Se, slår de sig sammen mot dig, så er det ikke fra mig; de som slår sig sammen mot dig, skal falle i striden mot dig. 16 Se, jeg skaper smeden, som puster i kullilden og lager et redskap til sin gjerning, og jeg skaper en ødelegger til å skade. 17 Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren.

1 "Rallegrati, o sterile, tu che non partorivi! Grida di gioia ed esulta, tu che non provavi doglie di parto! Poiché i figli dell’abbandonata saranno più numerosi dei figli di colei che ha marito", dice l’Eterno. 2 "Allarga il luogo della tua tenda e si spieghino i teli delle tue dimore, senza risparmio; allunga i tuoi cordami, rafforza i tuoi picchetti! 3 Poiché ti spanderai a destra e a sinistra; la tua discendenza possederà le nazioni e popolerà le città deserte. 4 Non temere, poiché tu non sarai più confusa; non avere vergogna, perché non dovrai più arrossire, ma dimenticherai la vergogna della tua giovinezza e non ricorderai più il disonore della tua vedovanza. 5 Poiché il tuo creatore è il tuo sposo; il suo nome è: l’Eterno degli eserciti; il tuo Redentore è il Santo d’Israele, che sarà chiamato l’Iddio di tutta la terra. 6 Poiché l’Eterno ti richiama come una donna abbandonata e afflitta nel suo spirito, come la sposa della giovinezza che è stata ripudiata", dice il tuo Dio. 7 "Per un breve istante io ti ho abbandonata, ma con immensa compassione io ti raccoglierò. 8 In un impeto d’ira ti ho, per un momento, nascosto la mia faccia, ma con un amore eterno io avrò pietà di te", dice l’Eterno, il tuo Redentore. 9 "Avverrà per me come delle acque di Noè; poiché, come giurai che le acque di Noè non si sarebbero più sparse sopra la terra, così io giuro di non irritarmi più contro di te e di non minacciarti più. 10 Anche se i monti si allontanassero e i colli fossero rimossi, il mio amore non si allontanerà da te, né il mio patto di pace sarà rimosso", dice l’Eterno, che ha pietà di te.

11 "O afflitta, sbattuta dalla tempesta, sconsolata, ecco, io incastonerò le tue pietre nell’antimonio e ti fonderò sopra zaffiri. 12 Farò i tuoi merli di rubini, le tue porte di carbonchi e tutto il tuo recinto di pietre preziose. 13 Tutti i tuoi figli saranno discepoli dell’Eterno e grande sarà la pace dei tuoi figli. 14 Tu sarai stabilita fermamente mediante la giustizia; sarai lontana dall’oppressione, perché non avrai niente da temere, e dalla rovina, perché non si accosterà a te. 15 Ecco, potranno fare delle alleanze; ma senza di me. Chiunque farà alleanza contro di te, cadrà davanti a te. 16 Ecco, io ho creato il fabbro che soffia nel fuoco sui carboni e ne trae uno strumento per il suo lavoro; io pure ho creato il devastatore per distruggere. 17 Nessuna arma fabbricata contro di te riuscirà; e ogni lingua che sorgerà in giudizio contro di te, tu la condannerai. Questa è l’eredità dei servi dell’Eterno, e la giusta ricompensa che verrà loro da me", dice l’Eterno.