1 Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen 2 og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig. 3 Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød! 4 Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. 5 Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk. 6 Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; 7 vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt. 8 Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene. 9 Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! 10 for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, 11 og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. 12 Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. 13 Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

14 Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring.

15 Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem.

17 Og de gav ham profeten Esaias’bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22 Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? 23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 25 Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias’dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, 26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na’man. 28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 29 og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.

31 Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten, 32 og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet. 33 Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst:

34 , hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! 35 Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham. 36 Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut! 37 Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring. 38 Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne.

39 Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem. 40 Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem.

41 Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. 42 Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem. 43 Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. 44 Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea.

1 Gesù, ripieno dello Spirito Santo, se ne ritornò dal Giordano e fu condotto dallo Spirito nel deserto per quaranta giorni ed era tentato dal diavolo. 2 Durante quei giorni non mangiò nulla e, dopo che quelli furono trascorsi, ebbe fame. 3 E il diavolo gli disse: "Se tu sei Figlio di Dio, di’ a questa pietra che diventi pane". 4 E Gesù gli rispose: "Sta scritto: ‘Non di pane soltanto vivrà l’uomo’".

5 Il diavolo lo condusse in alto, gli mostrò in un attimo tutti i regni del mondo e gli disse: 6 "Ti darò tutta quanta questa potenza e la gloria di questi regni, perché essa mi è stata data e la do a chi voglio. 7 Se dunque ti prostri ad adorarmi, sarà tutta tua". 8 E Gesù, rispondendo, gli disse: "Sta scritto: ‘Adora il Signore Dio tuo, e a lui solo rendi il tuo culto’".

9 Allora lo portò a Gerusalemme e lo pose sul pinnacolo del tempio e gli disse: "Se tu sei Figlio di Dio, gettati giù di qui, 10 perché sta scritto:

‘Egli ordinerà ai suoi angeli intorno a te, che ti proteggano;11 ed essi ti porteranno sulle mani, perché tu non urti con il piede contro una pietra’".

12 Gesù, rispondendo, gli disse: "È stato detto: ‘Non tentare il Signore Dio tuo’".

13 E il diavolo, finita ogni sorta di tentazione, si allontanò da lui fino ad altra occasione.

14 Gesù, nella potenza dello Spirito, se ne tornò in Galilea e la sua fama si sparse per tutta la regione circostante. 15 E insegnava nelle loro sinagoghe, glorificato da tutti.

16 Andò a Nazaret, dove era stato allevato e, com’era solito, entrò in giorno di sabato nella sinagoga; alzatosi per leggere, 17 gli fu dato il libro del profeta Isaia e, aperto il libro, trovò quel passo dov’era scritto:

18 "Lo Spirito del Signore è sopra me; per questo egli mi ha unto per evangelizzare i poveri; mi ha mandato ad annunciare la liberazione ai prigionieri, e ai ciechi il recupero della vista; a rimettere in libertà gli oppressi,19 e a predicare l’anno accettevole del Signore".

20 Poi, chiuso il libro e resolo all’inserviente, si pose a sedere; e gli occhi di tutti nella sinagoga erano fissi su di lui.

21 Ed egli iniziò a dire loro: "Oggi si è adempiuta questa scrittura e voi la udite". 22 Tutti gli rendevano testimonianza, si meravigliavano delle parole di grazia che uscivano dalla sua bocca e dicevano: "Non è costui il figlio di Giuseppe?". 23 Ed egli disse loro: "Certo, voi mi citerete questo proverbio: ‘Medico, cura te stesso; fa’ anche qui nella tua patria tutto quello che abbiamo udito essere avvenuto in Capernaum!’". 24 Ma egli disse: "In verità vi dico che nessun profeta è ben accetto nella sua patria. 25 Anzi, vi dico in verità che ai giorni d’Elia, quando il cielo fu serrato per tre anni e sei mesi e vi fu gran carestia in tutto il paese, c’erano molte vedove in Israele, 26 eppure a nessuna di esse fu mandato Elia, ma fu mandato a una vedova in Sarepta di Sidone. 27 E al tempo del profeta Eliseo c’erano molti lebbrosi in Israele, eppure nessuno di loro fu purificato, ma lo fu Naaman il Siro".

28 Tutti, nella sinagoga, furono ripieni d’ira all’udire queste cose. 29 Si alzarono, lo cacciarono fuori dalla città e lo condussero fin sul ciglio del monte sul quale era fabbricata la loro città, per precipitarlo giù. 30 Ma egli, passando in mezzo a loro, se ne andò.

31 E scese a Capernaum città di Galilea; e qui insegnava alla gente nei giorni di sabato. 32 Ed essi si stupivano della sua dottrina perché parlava con autorità.

33 Ora nella sinagoga si trovava un uomo posseduto da uno spirito di demonio immondo, il quale gridò a gran voce: 34 "Ah! Che c’è fra noi e te, o Gesù Nazareno? Sei tu venuto per mandarci in perdizione? Io so chi tu sei: il Santo di Dio!". 35 E Gesù lo sgridò, dicendo: "Sta’ zitto ed esci da quest’uomo!". E il demonio, gettatolo a terra in mezzo alla gente, uscì da lui senza fargli alcun male. 36 E tutti furono presi da stupore e ragionavano fra loro, dicendo: "Che parola è questa? Egli comanda con autorità e potenza agli spiriti immondi ed essi escono". 37 E la sua fama si divulgò in ogni luogo della regione.

38 Poi, alzatosi e uscito dalla sinagoga, entrò in casa di Simone. Ora la suocera di Simone era travagliata da una gran febbre e lo pregarono per lei. 39 Egli, chinatosi verso di lei, sgridò la febbre, la febbre la lasciò ed ella, alzatasi subito, si mise a servirli.

40 Al tramontare del sole, tutti quelli che avevano degli infermi di varie malattie li conducevano a lui ed egli li guariva, imponendo le mani a ciascuno. 41 Anche i demòni uscivano da molti gridando, e dicendo: "Tu sei il Figlio di Dio!". Ma egli li sgridava e non permetteva loro di parlare, perché sapevano che egli era il Cristo.

42 Poi, fattosi giorno, uscì e andò in un luogo deserto; e le folle lo cercavano e, giunte fino a lui, lo trattenevano perché non si allontanasse da loro. 43 Ma egli disse loro: "Bisogna che io proclami la buona notizia del regno di Dio anche alle altre città, poiché per questo sono stato mandato". 44 E andava predicando per le sinagoghe della Galilea.