1 Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. 2 Og han så en fattig enke legge to skjerver i den. 3 Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle. 4 For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

5 Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

6 Dette som I ser(-)de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. 7 Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje? 8 Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem! 9 Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme. 10 Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike, 11 og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen. 12 Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; 13 det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder. 14 Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder! 15 for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi. 16 Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden, 17 og I skal hates av alle for mitt navns skyld. 18 Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. 19 Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

20 Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. 21 Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; 22 for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt. 23 Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, 24 og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. 25 Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

26 mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. 27 Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

29 Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: 30 Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. 31 Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. 32 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. 33 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. 34 Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

35 for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. 36 Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen! 37 Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget. 38 Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.

1 Poi, alzati gli occhi, Gesù vide dei ricchi che gettavano i loro doni nella cassa delle offerte. 2 Vide pure una povera vedova che vi gettava due spiccioli 3 e disse: "In verità vi dico che questa povera vedova ha gettato più di tutti, 4 poiché tutti costoro hanno gettato nelle offerte del loro superfluo, ma lei vi ha messo del suo necessario, tutto quello che aveva per vivere".

5 Alcuni gli fecero notare come il tempio fosse adorno di belle pietre e di doni consacrati, ed egli disse: 6 "Quanto a queste cose che voi contemplate, verranno i giorni che non sarà lasciata pietra sopra pietra che non sia diroccata".

7 Essi gli domandarono: "Maestro, quando avverranno dunque queste cose? E quale sarà il segno in cui queste cose staranno per avvenire?".

8 Egli disse: "Guardate di non essere sedotti, perché molti verranno sotto il mio nome, dicendo: ‘Sono io’ e: ‘Il tempo è vicino’; non andate dietro a loro. 9 Quando udrete parlare di guerre e di sommosse, non siate spaventati, perché bisogna che prima avvengano queste cose, ma la fine non verrà subito dopo".

10 Allora disse loro: "Si solleverà nazione contro nazione e regno contro regno; 11 vi saranno grandi terremoti e, in diversi luoghi, pestilenze e carestie; vi saranno fenomeni spaventosi e grandi segni dal cielo. 12 Ma prima di tutte queste cose, vi metteranno le mani addosso e vi perseguiteranno, consegnandovi alle sinagoghe e mettendovi in prigione, trascinandovi davanti a re e governatori, a causa del mio nome. 13 Ma ciò vi darà occasione di rendere testimonianza. 14 Mettetevi dunque in cuore di non premeditare come rispondere a vostra difesa, 15 perché io vi darò una parola e una sapienza alle quali tutti i vostri avversari non potranno contrastare né contraddire. 16 Voi sarete traditi perfino da genitori, da fratelli, da parenti e da amici; faranno morire parecchi di voi 17 e sarete odiati da tutti a causa del mio nome; 18 ma neppure un capello del vostro capo perirà. 19 Con la vostra perseveranza guadagnerete le anime vostre.

20 Quando vedrete Gerusalemme circondata da eserciti, sappiate allora che la sua devastazione è vicina. 21 Allora quelli che sono in Giudea fuggano ai monti; quelli che sono nella città se ne allontanino; quelli che sono per la campagna non entrino in città. 22 Perché quelli sono giorni di vendetta, affinché si adempia tutto quello che è stato scritto. 23 Guai alle donne che saranno incinte e a quelle che allatteranno in quei giorni! Perché vi sarà grande calamità nel paese e ira su questo popolo. 24 Cadranno sotto il taglio della spada e saranno condotti in cattività fra tutte le genti; Gerusalemme sarà calpestata dai Gentili, finché i tempi dei Gentili siano compiuti.

25 Vi saranno dei segni nel sole, nella luna e nelle stelle e, sulla terra, angoscia delle nazioni, sbigottite dal rimbombo del mare e delle onde; 26 gli uomini verranno meno per la paurosa attesa di quello che starà per accadere al mondo, poiché le potenze dei cieli saranno scrollate. 27 Allora vedranno il Figlio dell’uomo venire sopra le nuvole con potenza e gran gloria. 28 Ma quando queste cose cominceranno ad avvenire, rialzatevi, levate il capo, perché la vostra redenzione è vicina". 29 E disse loro una parabola: "Guardate il fico e tutti gli alberi; 30 quando cominciano a germogliare, voi, guardando, riconoscete da voi stessi che l’estate è oramai vicina. 31 Così anche voi quando vedrete avvenire queste cose, sappiate che il regno di Dio è vicino. 32 In verità io vi dico che questa generazione non passerà prima che tutte queste cose siano avvenute. 33 Il cielo e la terra passeranno, ma le mie parole non passeranno.

34 Badate a voi stessi, perché i vostri cuori non siano aggravati da stravizio, da ubriachezza e dalle ansiose preoccupazioni di questa vita, e che quel giorno non vi venga addosso all’improvviso come un laccio, 35 perché verrà sopra tutti quelli che abitano sulla faccia di tutta la terra. 36 Vegliate dunque, pregando in ogni tempo, affinché siate in grado di scampare a tutte queste cose che stanno per accadere e di comparire davanti al Figlio dell’uomo".

37 Di giorno Gesù insegnava nel tempio, e la notte usciva e la passava sul monte detto degli Ulivi. 38 E tutto il popolo, la mattina di buon’ora, veniva a lui nel tempio per udirlo.