1 Ve Efra’ms drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, {Samaria, Israels rikes hovedstad, lå på et fjell i en fruktbar dal} der de ligger drukne av vin. 2 Se, Herren sender en som er sterk og veldig, {Salmanassar, som inntok Samaria.} lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt. 3 Med føtter skal den tredes ned, Efra’ms drukne menns stolte krone, 4 og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd. 5 På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk,

6 og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten. {til fiendens egen port} 7 Men også de som er her, {Judas førere} raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer;

8 for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.

9 Hvem {i dette og det følgende vers innføres de drukne førere talende.} vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet?

10 For bud på bud, {nemlig: kommer han med} bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der. 11 Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk, 12 han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre. 13 Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges.

14 Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem!

15 Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul(-) 16 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke. {er fri for angst og forferdelse}

17 Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort. 18 Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned.

19 Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet; 20 for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i. 21 For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid. 22 Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

23 Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!

24 Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord? 25 Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten? 26 Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det. 27 For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp. 28 Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke. 29 Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom.

1 Guai alla superba corona degli ubriachi di Efraim e al fiore che appassisce, splendido ornamento che sta sul capo della grassa valle degli storditi dal vino! 2 Ecco venire, da parte del Signore, un uomo forte, potente, come una tempesta di grandine, un uragano distruttore, come una piena di grandi acque che straripano; egli getta quella corona a terra con violenza. 3 La superba corona degli ubriachi di Efraim sarà calpestata; 4 il fiore che appassisce, lo splendido ornamento che sta sul capo della grassa valle, sarà come un fico primaticcio prima dell’estate: appena uno lo vede, lo prende in mano e lo divora.

5 In quel giorno, l’Eterno degli eserciti sarà una splendida corona, un diadema di onore per il resto del suo popolo, 6 uno spirito di giustizia per colui che siede come giudice, la forza di quelli che respingono il nemico fino alle sue porte. 7 Ma anche questi barcollano per il vino e vacillano per le bevande inebrianti; il sacerdote e il profeta barcollano per le bevande inebrianti; affogano nel vino, vacillano per le bevande inebrianti, hanno errato nella visione e tentennano mentre rendono giustizia. 8 Tutte le tavole sono piene di vomito, di lordure, non c’è più un posto pulito.

9 "A chi vuole dare insegnamenti? A chi vuole fare capire la lezione? A dei bambini appena svezzati, staccati dal seno? 10 Poiché è un continuo dare precetto dopo precetto, precetto dopo precetto, regola dopo regola, regola dopo regola, un poco qui, un poco là!". 11 Ebbene, sarà mediante labbra balbuzienti e mediante una lingua straniera che l’Eterno parlerà a questo popolo. 12 Egli aveva detto loro: "Ecco il riposo: lasciare riposare lo stanco; questo è il refrigerio!". Ma quelli non hanno voluto ascoltare.

13 La parola dell’Eterno è stata per loro precetto dopo precetto, precetto dopo precetto, regola dopo regola, regola dopo regola, un poco qui, un poco là, affinché essi andassero a cadere a rovescio, fossero fiaccati, colti al laccio, e presi!

14 Ascoltate dunque la parola dell’Eterno, o schernitori, che dominate questo popolo di Gerusalemme! 15 Voi dite: "Noi abbiamo fatto alleanza con la morte, abbiamo stabilito un patto con il soggiorno dei morti; quando l’inondante flagello passerà, non giungerà fino a noi, perché abbiamo fatto della menzogna il nostro rifugio e ci siamo messi al sicuro dietro la frode". 16 Perciò così parla il Signore, l’Eterno: "Ecco, io ho posto come fondamento in Sion una pietra, una pietra provata, una pietra angolare preziosa, un fondamento solido; chi confiderà in essa non avrà fretta di fuggire. 17 Io prenderò il diritto come livella e la giustizia come piombino; la grandine spazzerà via il rifugio di menzogna e le acque inonderanno il vostro riparo. 18 La vostra alleanza con la morte sarà annullata, e il vostro patto con il soggiorno dei morti non reggerà; quando l’inondante flagello passerà voi sarete calpestati da esso. 19 Ogni volta che passerà, vi afferrerà: poiché passerà mattina dopo mattina, di giorno e di notte; sarà spaventoso imparare una tale lezione! 20 Poiché il letto sarà troppo corto per sdraiarsi e la coperta troppo stretta per avvolgersi. 21 Poiché l’Eterno sorgerà come al monte Perazim, si adirerà come nella valle di Gabaon, per fare la sua opera, la sua opera singolare, per compiere il suo lavoro, lavoro inaudito". 22 Ora dunque, non fate gli schernitori, affinché le vostre catene non debbano fortificarsi! Poiché io ho udito, da parte del Signore, dell’Eterno degli eserciti, che è deciso uno sterminio completo di tutto il paese.

23 Porgete orecchio, e date ascolto alla mia voce! State attenti, e ascoltate la mia parola! 24 L’agricoltore ara sempre per seminare? Rompe ed erpica sempre la sua terra? 25 Quando ne ha appianata la superficie, non vi semina l’aneto, non vi sparge il comino, non vi mette il frumento a solchi, l’orzo nel luogo designato e il farro entro i limiti a esso assegnati? 26 Il suo Dio gli insegna la regola da seguire e lo ammaestra. 27 L’aneto non si trebbia con la trebbia, né si fa passare sul comino la ruota del carro; ma l’aneto si batte con il bastone e il comino con la verga. 28 Il grano si trebbia; tuttavia, non lo si trebbia sempre; vi si fanno passare sopra la ruota del carro e i cavalli, ma non si schiaccia. 29 Anche questo procede dall’Eterno degli eserciti; egli si mostra mirabile nei suoi disegni, grande nella sua sapienza.