1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi; vi er av samme kjød og blod som du. 2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel. 4 David var tretti år gammel da han blev konge, og han regjerte i firti år.

5 I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år over hele Israel og Juda.

6 Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet; men de sa til David: Du kommer aldri inn her; blinde og lamme skal drive dig bort med de ord: David kommer aldri inn her.

7 Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad. 8 Den dag sa David: Hver den som slår jebusittene og trenger frem til vannledningen og slår de lamme og blinde som hater David han skal være høvding og fører . Derav kommer det ord: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. 9 David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover. 10 David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

11 Og Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte tømmermenn og stenhuggere; og de bygget et hus for David.

12 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høit for sitt folk Israels skyld. 13 David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

14 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab og Natan og Salomo 15 og Jibbar og Elisua og Nefeg og Jafia 16 og Elisama og Eljada og Elifelet.

17 Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ned til borgen.

18 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa’m-dalen. 19 Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd. 20 Så kom David til Ba’l-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennem mine fiender foran mig, som vann bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba’l-Perasim. {gjennembryteren} 21 Der lot de efter sig sine avgudsbilleder, og David og hans menn tok dem med sig. 22 Men filistrene drog ut ennu en gang og spredte sig utover i Refa’m-dalen.

23 Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit op; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne, 24 og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 25 David gjorde således som Herren hadde befalt ham; og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bortimot Geser.

1 Allora tutte le tribù d’Israele vennero a trovare Davide a Ebron, e gli dissero: "Ecco, noi siamo tue ossa e tua carne. 2 Già in passato, quando Saul regnava su noi, eri tu che guidavi e riconducevi Israele; e l’Eterno ti ha detto: ‘Tu pascerai il mio popolo Israele, tu sarai il principe d’Israele’". 3 Così tutti gli anziani d’Israele vennero dal re a Ebron e il re Davide fece alleanza con loro a Ebron in presenza dell’Eterno; ed essi unsero Davide come re d’Israele. 4 Davide aveva trent’anni quando cominciò a regnare e regnò quarant’anni. 5 A Ebron regnò su Giuda sette anni e sei mesi; e a Gerusalemme regnò trentatré anni su tutto Israele e Giuda. 6 Allora il re con la sua gente si mosse verso Gerusalemme contro i Gebusei, che abitavano quel paese. Questi dissero a Davide: "Tu non entrerai qua; perché i ciechi e gli zoppi ti respingeranno!"; volendo dire: "Davide non entrerà mai". 7 Ma Davide prese la fortezza di Sion, che è la città di Davide. 8 Davide disse in quel giorno: "Chiunque batterà i Gebusei giungendo fino al canale e respingerà gli zoppi e i ciechi che sono odiati da Davide…" da questo ha origine il detto: "Il cieco e lo zoppo non entreranno nella Casa". 9 Davide abitò nella fortezza e la chiamò "la città di Davide"; vi fece intorno delle costruzioni, cominciando da Millo e verso l’interno. 10 Davide diventava sempre più grande, e l’Eterno, l’Iddio degli eserciti, era con lui. 11 E Chiram, re di Tiro, inviò a Davide dei messaggeri, del legno di cedro, dei falegnami e dei muratori, i quali costruirono una casa a Davide. 12 Allora Davide riconobbe che l’Eterno lo stabiliva saldamente come re d’Israele e rendeva grande il suo regno per amore del suo popolo Israele. 13 Davide prese ancora delle concubine e delle mogli di Gerusalemme dopo il suo arrivo da Ebron, e gli nacquero altri figli e altre figlie. 14 Questi sono i nomi dei figli che gli nacquero a Gerusalemme: Sammua, Sobab, Natan, Salomone, 15 Ibar, Elisua, Nefeg, Iafia, 16 Elisama, Eliada, Elifelet. 17 Quando i Filistei udirono che Davide era stato unto re d’Israele, salirono tutti in cerca di lui. Davide lo seppe e scese alla fortezza. 18 I Filistei giunsero e si sparsero nella valle dei Refaim. 19 Allora Davide consultò l’Eterno, dicendo: "Devo salire contro i Filistei? Me li darai nelle mani?". L’Eterno rispose a Davide: "Sali; poiché certamente io darò i Filistei nelle tue mani". 20 Davide dunque si recò a Baal-Perasim, dove li sconfisse, e disse: "L’Eterno ha disperso i miei nemici davanti a me come si disperde l’acqua". Perciò chiamò quel luogo: Baal-Perasim. 21 I Filistei lasciarono là i loro idoli, e Davide e la sua gente li portarono via. 22 Poi i Filistei salirono di nuovo e si sparsero nella valle dei Refaim. 23 E Davide consultò l’Eterno, il quale gli disse: "Non salire; gira alle loro spalle, e giungerai su loro di fronte ai Gelsi. 24 E quando udrai un rumore di passi tra le vette dei gelsi, lanciati subito all’attacco, perché allora l’Eterno marcerà alla tua testa per sconfiggere l’esercito dei Filistei". 25 Davide fece così come l’Eterno gli aveva comandato e sconfisse i Filistei da Gheba fino a Ghezer.