1 Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, falt han rent sammen, og hele Israel blev forferdet. 2 Hos Sauls sønn var der to menn som var høvedsmenn for streif-flokker; den ene hette Ba’na og den andre Rekab; de var sønner av Rimmon fra Be’rot og hørte til Benjamins barn. For Be’rot regnedes også til Benjamin(-) 3 be’rotittene var flyktet til Gitta’m, og der har de holdt til helt til denne dag. 4 Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter; han var fem år gammel da tidenden om Saul og Jonatan kom fra Jisre’l, og den kvinne som passet ham, tok ham og flyktet; men idet hun skyndte sig avsted, falt han ned og blev lam. Hans navn var Mefiboset {kalles også Meribba’l.} 5 Be’rotitten Rimmons sønner, Rekab og Ba’na, tok ut og kom på det heteste av dagen til Isbosets hus, mens han hvilte middag. 6 De lot som de skulde hente hvete, og kom således helt inn i huset og stakk ham så i underlivet. Derefter slapp Rekab og hans bror Ba’na bort. 7 De kom inn i huset mens han lå på sin seng i sitt sovekammer, og stakk ham ihjel og hugg hodet av ham; så tok de hans hode og gikk hele natten gjennem ødemarken. 8 Og de kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, her er hodet av Isboset, sønn til Saul, din fiende som stod dig efter livet; således har Herren på denne dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.

9 Men David svarte Rekab og hans bror Ba’na, be’rotitten Rimmons sønner, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har utfridd mig av all trengsel:

10 Den som kom til mig med tidende om at Saul var død, og som selv mente at han kom med en god tidende, ham grep jeg og lot ham drepe i Siklag(-)ham som jeg skulde ha gitt lønn for god tidende, 11 hvor meget mere nu, da ugudelige menn har myrdet en rettferdig mann i hans hus og på hans leie(-)skulde jeg ikke nu kreve hans blod av eders hånd og utrydde eder av landet? 12 Så bød David sine folk, og de slo dem ihjel og hugg hendene og føttene av dem og hengte dem op ved dammen i Hebron; men Isbosets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron.

1 Quando il figlio di Saul ebbe udito che Abner era morto a Ebron, gli caddero le braccia, e tutto Israele fu nello sgomento. 2 Il figlio di Saul aveva due uomini che erano capitani di schiere: il nome di uno era Baana, e il nome dell’altro Recab; erano figli di Rimmon di Beerot, della tribù di Beniamino, perché anche Beerot è considerata come appartenente a Beniamino, 3 benché i Beerotiti si siano rifugiati a Ghittaim, dove sono rimasti fino al giorno d’oggi. 4 Gionatan, figlio di Saul, aveva un figlio con i piedi storpi, il quale aveva cinque anni quando arrivò da Izreel la notizia della morte di Saul e di Gionatan. La balia lo prese e fuggì e, in questa sua fuga precipitosa, il bimbo cadde e rimase zoppo. Il suo nome era Mefiboset. 5 I figli di Rimmon Beerotita, Recab e Baana, andarono dunque nelle ore più calde del giorno in casa di Is-Boset, il quale stava facendo il suo riposo pomeridiano. 6 Entrarono fino in mezzo alla casa, come volendo prendere del grano; lo colpirono al ventre e si diedero alla fuga. 7 Entrarono, dunque, in casa, mentre Is-Boset giaceva sul letto nella sua camera, lo colpirono, l’uccisero, lo decapitarono e, presa la testa, camminarono tutta la notte attraverso la pianura. 8 Portarono la testa di Is-Boset a Davide a Ebron, e dissero al re: "Ecco la testa di Is-Boset, figlio di Saul, tuo nemico, il quale cercava di toglierti la vita; l’Eterno oggi ha fatto vendetta al re, mio signore, sopra Saul e sopra la sua progenie". 9 Ma Davide rispose a Recab e a Baana suo fratello, figli di Rimmon Beerotita, e disse loro: "Com’è vero che vive l’Eterno che ha liberato la mia anima da ogni angoscia, 10 quando venne colui che mi portò la notizia della morte di Saul, pensando di portarmi una buona notizia, io lo feci prendere e uccidere a Siclag, per ripagarlo della sua buona notizia; 11 quanto più adesso che degli uomini scellerati hanno ucciso un innocente in casa sua, sul suo letto, non dovrei chiedere a voi ragione del suo sangue sparso dalle vostre mani e sterminarvi dalla terra?". 12 Allora Davide diede ordine ai suoi giovani, i quali li uccisero; troncarono loro le mani e i piedi, poi li impiccarono presso lo stagno di Ebron. Presero quindi la testa di Is-Boset e la seppellirono nel sepolcro di Abner a Ebron.