1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig. 2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. 3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! 6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!

1 In quel giorno, dirai: "Io ti celebro, o Eterno! Poiché, dopo esserti adirato con me, la tua ira si è calmata e tu mi hai consolato. 2 Ecco, Iddio è la mia salvezza; io avrò fiducia, e non avrò paura di nulla; poiché l’Eterno, l’Eterno è la mia forza e il mio cantico; egli è stato la mia salvezza". 3 Voi attingerete con gioia l’acqua dalle fonti della salvezza 4 e in quel giorno direte: "Celebrate l’Eterno, invocate il suo nome, fate conoscere le sue opere tra i popoli, proclamate che il suo nome è eccelso! 5 Salmeggiate all’Eterno, perché ha fatto cose grandiose: siano esse note a tutta la terra! 6 Grida di gioia, esulta, abitante di Sion! poiché il Santo d’Israele è grande in mezzo a te".