1 Kom hit, I hedningefolk, og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der! 2 For Herrens vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. 3 Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige op, og fjellene skal flyte av deres blod. 4 Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. 5 For mitt sverd er blitt drukkent {av Guds vrede.} i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann. 6 Herrens sverd er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer; for en offerslakting holder Herren i Bosra og en stor slakting i Edoms land. 7 Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett; 8 for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak.

9 Og Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel; dets land skal bli til brennende bek.

10 Hverken natt eller dag skal det slukne, til evig tid skal røken av det stige op; fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar nogen igjennem det. 11 Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd.

12 Det er ingen fornemme der, som kan utrope nogen til konge, og med alle dets fyrster er det forbi. 13 Torner skal skyte op i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger, og det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser. 14 Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit {en ond ånd.} sig til ro og finner sig et hvilested. 15 Der bygger pilormen rede og legger egg og klekker ut unger og samler dem i sin skygge; ja, der samler gribbene sig sammen. 16 Se efter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr skal mangle, det ene skal ikke savne det annet; for hans munn byder det, og hans Ånd samler dem,

17 og han kaster lodd for dem, og hans hånd tildeler dem det {Edoms land.} med målesnor; til evig tid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo i det.

1 Accostatevi nazioni, per ascoltare! e voi, popoli, state attenti! Ascolti la terra con ciò che la riempie, e il mondo con tutto ciò che produce! 2 Poiché l’Eterno è indignato contro tutte le nazioni, è adirato contro tutti i loro eserciti; egli le vota allo sterminio, le dà in balìa alla strage. 3 I loro uccisi sono gettati via, i loro cadaveri emanano fetore e i monti si sciolgono nel loro sangue. 4 Tutto l’esercito del cielo si dissolve; i cieli sono arrotolati come un libro e tutto il loro esercito cade, come cade la foglia dalla vite, come cade il fogliame morto dal fico.

5 La mia spada si è inebriata nel cielo; ecco, essa sta per piombare su Edom, sul popolo che ho votato allo sterminio, per farne giustizia. 6 La spada dell’Eterno è piena di sangue, è coperta di grasso, di sangue di agnelli e di capri, di grasso di rognone di montoni; poiché l’Eterno fa un sacrificio a Bosra e un grande massacro nel paese di Edom. 7 Cadono con quelli i bufali, i giovenchi e i tori; il loro suolo è inebriato di sangue, la loro polvere è impregnata di grasso. 8 Poiché è il giorno della vendetta dell’Eterno, l’anno della retribuzione per la causa di Sion.

9 I torrenti di Edom saranno cambiati in pece e la sua polvere in zolfo; la sua terra diventerà pece ardente. 10 Non si spegnerà né notte né giorno, il fumo salirà per sempre; di generazione in generazione rimarrà deserta, nessuno vi passerà mai più. 11 Il pellicano e il porcospino ne prenderanno possesso, la civetta e il corvo vi abiteranno; l’Eterno vi stenderà la corda della desolazione, il livello del deserto. 12 Quanto ai suoi nobili, non ce ne saranno più per proclamare un re, e tutti i suoi prìncipi saranno ridotti a nulla. 13 Nei suoi palazzi cresceranno le spine; nelle sue fortezze, le ortiche e i cardi; diventerà una dimora di sciacalli, un recinto per gli struzzi. 14 Le bestie del deserto vi si incontreranno con i cani selvatici, le capre selvatiche vi chiameranno le compagne; là lo spettro notturno farà la sua abitazione e vi troverà il suo luogo di riposo. 15 Là il serpente farà il suo nido, deporrà le sue uova, le coverà, e raccoglierà i suoi piccoli sotto di sé; là si raccoglieranno gli avvoltoi, l’uno chiamando l’altro.

16 Cercate nel libro dell’Eterno e leggete; nessuna di quelle bestie vi mancherà; nessuna sarà privata della sua compagna; poiché la sua bocca lo ha comandato e il suo soffio li radunerà.

17 Egli stesso ha tirato a sorte per conto loro, e la sua mano ha diviso tra loro con la corda il paese; quelli ne avranno il possesso per sempre, vi abiteranno di generazione in generazione.