1 Utsagn om Havørkenen {Babel, som skal bli til en stor øde myr.} Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land. 2 Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam! {Persia} Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på. 3 Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se. 4 Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han {fienden.} gjort til redsel for mig. 5 De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker(-)op, I høvdinger, smør skjoldene! 6 For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde. 7 Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt. 8 Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt; 9 men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! (-)Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han {fienden.} knust og kastet til jorden. 10 Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder.

11 Utsagn om Duma. {de. dødsstillhet; således kalles her Edom på grunn av den fullstendige ødeleggelse som skal ramme det} Til mig roper de fra Se’r: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten?

12 Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre, {senere} så spør(-)kom igjen!

13 Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter!

14 Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød; 15 for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk. 16 For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet. 17 Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt.

1 Profezia contro il deserto marittimo.

Come gli uragani, quando si scatenano, nella regione meridionale, egli viene dal deserto, da un paese spaventoso. 2 Una visione terribile mi è stata data: il perfido agisce con perfidia, il devastatore devasta. Sali, o Elam! Metti l’assedio, o Media! Io faccio cessare ogni gemito. 3 Perciò i miei fianchi sono pieni di dolori; delle doglie mi hanno colto, come le doglie di una donna partoriente; io mi contorco, per quello che sento; sono spaventato da ciò che vedo. 4 Il mio cuore si smarrisce, il terrore s’impossessa di me; la sera, alla quale anelavo, è diventata per me uno spavento. 5 Si prepara la mensa, vegliano le guardie, si mangia, si beve. In piedi, o capi! ungete lo scudo!

6 Poiché così mi ha parlato il Signore: "Va’, metti una sentinella; che essa annunci quanto vedrà!". 7 Vide dei carri, dei cavalieri a due a due, delle truppe che cavalcavano asini, delle truppe che cavalcavano cammelli; e quella osservava, osservava attentamente. 8 Poi gridò come un leone: "O Signore, di giorno io sto sempre sulla torre di vedetta, e tutte le notti sono in piedi al mio posto di guardia. 9 Ed ecco venire dei carri, dei cavalieri a due a due". Ed essa riprese a dire: "Caduta, caduta è Babilonia! e tutte le immagini scolpite dei suoi dèi giacciono frantumate al suolo". 10 Popolo mio, che sei trebbiato come il grano della mia aia, ciò che ho udito dall’Eterno degli eserciti, dall’Iddio d’Israele, io te l’ho annunciato!

11 Profezia contro Duma.

Mi si grida da Seir: "Sentinella, a che punto è la notte? Sentinella, a che punto è la notte?". 12 La sentinella risponde: "Viene la mattina, e viene anche la notte. Se volete interrogare, interrogate pure; tornate un’altra volta".

13 Profezia contro l’Arabia.

Passerete la notte nelle foreste, in Arabia, o carovane dei Dedaniti! 14 Venite incontro all’assetato con dell’acqua, o abitanti del paese di Tema; portate del pane ai fuggiaschi. 15 Poiché essi fuggono davanti alle spade, davanti alla spada sguainata, davanti all’arco teso, davanti al furore della battaglia.

16 Poiché così mi ha parlato il Signore: "Fra un anno, contato come quello di un operaio, tutta la gloria di Chedar sarà venuta meno; 17 e ciò che resterà del numero dei valorosi arcieri di Chedar sarà poca cosa; poiché l’Eterno, l’Iddio d’Israele, lo ha detto".