1 Dette syn lot Herren, Israels Gud, mig se: Det var en som skapte gresshopper, da håen begynte å skyte op; det var håen efter kongens slått. 2 Og da de vel hadde ett op alle urter i landet, da sa jeg: Herre, Israels Gud, tilgi! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten? 3 Da angret Herren det. Det skal ikke skje, sa Herren. 4 Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Herren, Israels Gud, kalte på ilden til straff, og den fortærte det store vanndyp, og den holdt på å fortære hans arvelodd.

5 Da sa jeg: Herre, Israels Gud, hold op! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten? 6 Da angret Herren det. Heller ikke det skal skje, sa Herren, Israels Gud. 7 Så lot han mig se dette syn: Herren stod på en loddrett mur, og i hånden hadde han et blylodd.

8 Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg vil bruke et blylodd iblandt mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. 9 Isaks offerhauger skal ødelegges, og Israels helligdommer synke i grus, og jeg vil reise mig med sverdet mot Jeroboams hus.

10 Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og lot si: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot dig midt i Israels hus; landet kan ikke tåle alt det han sier.

11 For så har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt land. 12 Og Amasja sa til Amos: Gå din vei, du seer, fly til Juda land og et ditt brød der; der kan du være profet! 13 Men i Betel skal du ikke mere holde på å profetere; for det er en kongelig helligdom og et rikstempel. 14 Da svarte Amos Amasja således: Jeg er ikke nogen profet, heller ikke disippel av nogen profet; jeg er bare en fehyrde, som sanker frukten av morbærtreet.

15 Men Herren tok mig fra hjorden, og Herren sa til mig: Gå og vær profet for mitt folk Israel! 16 Så hør nu Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke tale mot Isaks hus.

17 Derfor sier Herren så: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles med målesnor, og du selv skal dø i et urent land, og Israel skal bli bortført fra sitt land.

1 Il Signore, l’Eterno, mi fece vedere questo: egli formava delle locuste al primo spuntare dell’erba tenera, quella che spunta dopo la falciatura per il re. 2 Quando esse ebbero finito di divorare l’erba della terra, io dissi: "Signore, Eterno, perdona! Come potrebbe sopravvivere Giacobbe, piccolo com’è?". 3 L’Eterno si pentì di questo: "Ciò non avverrà", disse l’Eterno.

4 Il Signore, l’Eterno, mi fece vedere questo: il Signore, l’Eterno, proclamava di voler difendere la sua causa mediante il fuoco; il fuoco divorò il grande abisso e divorava la campagna. 5 Allora io dissi: "Signore, Eterno, fermati! Come potrebbe sopravvivere Giacobbe, piccolo com’è?". 6 L’Eterno si pentì di questo: "Neppure ciò avverrà", disse il Signore, l’Eterno.

7 Egli mi fece vedere questo: il Signore stava sopra un muro e aveva in mano un filo a piombo. 8 L’Eterno mi disse: "Amos, che vedi?", io risposi: "Un filo a piombo". E il Signore disse: "Ecco, io metto un filo a piombo in mezzo al mio popolo Israele; io non lo risparmierò più; 9 saranno devastati gli alti luoghi di Isacco, i santuari d’Israele saranno distrutti, e io mi leverò con la spada contro la casa di Geroboamo".

10 Allora Amasia, sacerdote di Betel, mandò a dire a Geroboamo, re d’Israele: "Amos congiura contro di te in mezzo alla casa d’Israele; il paese non può sopportare tutte le sue parole. 11 Amos, infatti, ha detto: ‘Geroboamo morirà di spada e Israele sarà deportato lontano dal suo paese’". 12 Amasia disse ad Amos: "Veggente, vattene, fuggi nel paese di Giuda; mangia là il tuo pane e profetizza là; 13 ma a Betel non profetizzare più, perché è un santuario del re e una residenza reale". 14 Allora Amos rispose e disse: "Io non sono profeta, né figlio di profeta; ero un mandriano e coltivavo i sicomori. 15 L’Eterno mi prese mentre ero dietro al gregge, e l’Eterno mi disse: ‘Va’, profetizza al mio popolo Israele’. 16 Ora dunque ascolta la parola dell’Eterno. Tu dici: ‘Non profetizzare contro Israele e non predicare contro la casa di Isacco!’. 17 Perciò così parla l’Eterno: ‘Tua moglie si prostituirà nella città, i tuoi figli e le tue figlie cadranno per la spada, il tuo paese sarà spartito con la cordicella, tu stesso morirai su terra impura e Israele sarà certamente deportato, lontano dal suo paese’".