1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus! 2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op. 3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be’rseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet. 6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker! 7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden! 8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden(-)Herren er hans navn! 9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg! 10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet. 11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet. 12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger og bøier retten for de fattige på tinge. 13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid. 14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt. 15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren. 18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys. 19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm. 20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på. 23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. 24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk. 25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus? 26 Nei, I bar eders konges {de. Moloks.} telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. 27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

1 Ascoltate questa parola, questo lamento che io pronuncio su di voi, o casa d’Israele! 2 "La vergine d’Israele è caduta e non risorgerà più; giace distesa sul suo suolo e non c’è chi la rialzi". 3 Poiché così parla il Signore, l’Eterno: "Alla città che metteva in campo mille uomini, non ne resteranno che cento; alla città che ne metteva in campo cento, non ne resteranno che dieci per la casa d’Israele".

4 Poiché così dice l’Eterno alla casa d’Israele: "Cercatemi e vivrete! 5 Non cercate Betel, non andate a Ghilgal, non vi recate fino a Beer-Sceba; perché Ghilgal andrà di sicuro in esilio, e Betel sarà ridotto a nulla".

6 Cercate l’Eterno e vivrete, affinché egli non si avventi come un fuoco sulla casa di Giuseppe e la consumi senza che in Betel ci sia chi la spenga. 7 Voi cambiate il diritto in assenzio e gettate a terra la giustizia!

8 Egli ha fatto le Pleiadi e Orione, cambia in aurora l’ombra di morte e fa del giorno una notte oscura; chiama le acque del mare e le riversa sulla faccia della terra: il suo nome è l’Eterno. 9 Egli fa sorgere all’improvviso la rovina sui potenti, così la rovina piomba sulle fortezze.

10 Essi odiano chi li ammonisce alla porta e detestano chi parla con integrità. 11 Perciò, visto che calpestate il povero ed esigete da lui tributi di frumento, voi fabbricate case di pietre squadrate, ma non le abiterete; piantate vigne deliziose, ma non ne berrete il vino. 12 Poiché io conosco quanto sono numerose le vostre trasgressioni, come sono gravi i vostri peccati; voi opprimete il giusto, accettate regali e fate torto ai poveri alla porta. 13 Ecco perché, in tempi come questi, il saggio tace; perché i tempi sono malvagi.

14 Cercate il bene e non il male, affinché viviate, e l’Eterno, l’Iddio degli eserciti, sia con voi, come dite. 15 Odiate il male, amate il bene e, alle porte, stabilite saldamente il diritto. Forse, l’Eterno, l’Iddio degli eserciti, avrà pietà del resto di Giuseppe.

16 Perciò, così dice l’Eterno, l’Iddio degli eserciti, il Signore: "In tutte le piazze si farà lamento, e in tutte le strade si dirà: ‘Ahimè! ahimè!’. Si chiameranno gli agricoltori perché facciano cordoglio, e si ordineranno lamenti a quelli che li sanno fare. 17 In tutte le vigne si farà lamento, perché io passerò in mezzo a te", dice l’Eterno.

18 Guai a voi che desiderate il giorno dell’Eterno! Che vi aspettate dal giorno dell’Eterno? Sarà un giorno di tenebre, non di luce. 19 Voi sarete come uno che fugge davanti a un leone e si imbatte in un orso; come uno che entra in casa, appoggia la mano alla parete e un serpente lo morde. 20 Il giorno dell’Eterno non è forse tenebre e non luce? oscurissimo e senza splendore? 21 "Io odio, disprezzo le vostre feste, non prendo piacere nelle vostre assemblee solenni. 22 Se mi offrite i vostri olocausti e le vostre oblazioni, io non li gradisco; non tengo conto delle bestie grasse che mi offrite in sacrifici di ringraziamento. 23 Allontana da me il rumore dei tuoi canti! Non voglio più sentire la musica delle tue arpe! 24 Ma scorra il diritto come acqua e la giustizia come un torrente perenne! 25 O casa d’Israele, mi avete forse presentato sacrifici e oblazioni nel deserto, durante i quarant’anni? 26 Ora vi caricherete sulle spalle il baldacchino del vostro re, il piedistallo delle vostre immagini, la stella dei vostri dèi, che voi vi siete fatti; 27 io vi farò andare in esilio al di là di Damasco", dice l’Eterno, che ha nome l’Iddio degli eserciti.