1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor. 2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle. 3 Jeg kjenner Efra’m, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra’m! Israel er blitt urent. 4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke. 5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra’m skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem. 6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem. 7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen {som de feiret på hedensk vis.} fortære både dem og alt det de eier.

8 Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven! Fienden er efter dig, Benjamin!

9 Efra’m skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje. 10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann. 11 Efra’m blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud. 12 Og jeg er som møll for Efra’m og som råttenhet for Judas hus. 13 Da Efra’m så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra’m til Assur og sendte bud til kong Jareb; {den stridbare, Assyrias konge} men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. 14 For jeg er som en løve mot Efra’m og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser. 15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.

1 Ascoltate questo, o sacerdoti! State attenti, voi della casa d’Israele! Porgete l’orecchio, voi della casa del re! Poiché questo giudizio è contro di voi, perché siete stati un laccio a Mispa, e una rete tesa sul Tabor. 2 Con i loro sacrifici rendono più profonde le loro infedeltà, ma io li castigherò tutti. 3 Io conosco Efraim, e Israele non mi è ignoto; poiché ora, o Efraim, ti sei prostituito, e Israele si è contaminato. 4 Le loro azioni non permettono di tornare al loro Dio; poiché lo spirito di prostituzione è in loro e non conoscono l’Eterno. 5 Ma l’orgoglio d’Israele testimonia contro di lui. Israele ed Efraim cadranno per la loro iniquità; anche Giuda cadrà con loro. 6 Andranno con le loro greggi e con le loro mandrie in cerca dell’Eterno, ma non lo troveranno; egli si è ritirato da loro. 7 Hanno agito perfidamente contro l’Eterno, poiché hanno generato dei figli bastardi; ora basterà un mese a divorarli con i loro beni.

8 Suonate il corno a Ghibea, suonate la tromba a Rama! Date l’allarme a Bet-Aven! Sono alle tue spalle, o Beniamino! 9 Efraim sarà devastato nel giorno del castigo; io annuncio fra le tribù d’Israele una cosa certa. 10 I capi di Giuda sono come quelli che spostano i confini; io riverserò la mia ira su di loro come acqua. 11 Efraim è oppresso, schiacciato nel suo diritto, perché ha seguito i precetti che più gli piacevano; 12 perciò io sono come una tignola per Efraim, e come un tarlo per la casa di Giuda. 13 Quando Efraim ha visto il suo male e Giuda la sua piaga, Efraim è andato verso l’Assiria e ha mandato dei messaggeri a un re perché lo difendesse; ma questi non potrà risanarvi, né vi guarirà della vostra piaga. 14 Poiché io sarò come un leone per Efraim e come un leoncello per la casa di Giuda; io, io dilanierò e me ne andrò; li porterò via, e non vi sarà chi li salvi. 15 Io me ne andrò e tornerò al mio luogo, finché essi non si riconoscano colpevoli e cerchino la mia faccia; quando saranno nell’angoscia, ricorreranno a me.