1 Gi mig rett, Gud, og før min sak mot folk uten barmhjertighet, frels mig fra falske og urettferdige menn! 2 For du er den Gud som er mitt vern. Hvorfor har du forkastet mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk? 3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede mig, la dem føre mig til ditt hellige berg og til dine boliger, 4 så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise dig på citar, Gud, min Gud! 5 Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! For jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

1 Fammi giustizia, o Dio, difendi la mia causa

contro gente malvagia;

liberami dall’uomo falso e perverso.

2 Tu sei il Dio che mi dà forza; perché mi hai abbandonato?

Perché devo andare vestito a lutto per l’oppressione del nemico?

3 Manda la tua luce e la tua verità; mi guidino esse,

mi conducano al tuo monte santo e alle tue dimore.

4 Allora andrò all’altare di Dio,

al Dio, che è la mia gioia e il mio giubilo;

e ti celebrerò con la cetra, o Dio, Dio mio!

5 Perché ti abbatti anima mia? perché ti commuovi in me?

Spera in Dio, perché lo celebrerò ancora;

egli è la mia salvezza e il mio Dio.