1 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig. 2 Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig! 3 Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen. 4 Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel. 5 For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig. 6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst! 7 På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

8 Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

9 Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. 10 For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud. 11 Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn! 12 Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig. 13 For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. 14 Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie. 15 Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. 16 Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn! 17 Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig.

1 Preghiera di Davide.

Inclina l’orecchio, o Eterno, e rispondimi,

perché io sono povero e afflitto.

2 Proteggi l’anima mia, perché sono di quelli che t’amano.

Dio mio, salva il tuo servitore che confida in te!

3 Abbi pietà di me, o Signore,

perché io grido a te tutto il giorno.

4 Rallegra l’anima del tuo servitore,

perché a te, o Signore, io elevo l’anima mia.

5 Poiché tu, o Signore, sei buono, pronto a perdonare,

e misericordioso verso quanti t’invocano.

6 Porgi orecchio alla mia preghiera, o Eterno,

e sii attento alla voce delle mie suppliche.

7 Io t’invoco nel giorno della mia angustia,

perché tu mi risponderai.

8 Non c’è nessuno pari a te fra gli dèi, o Signore,

né vi sono alcune opere pari alle tue.

9 Tutte le nazioni che tu hai fatte

verranno ad adorare nel tuo cospetto, o Signore,

e glorificheranno il tuo nome.

10 Poiché tu sei grande e fai meraviglie;

tu solo sei Dio.

11 O Eterno, insegnami la tua via;

io camminerò nella tua verità;

unisci il mio cuore al timore del tuo nome.

12 Io ti celebrerò, Signore, Dio mio, con tutto il mio cuore,

e glorificherò il tuo nome in eterno.

13 Perché grande è la tua bontà verso di me:

tu hai salvato l’anima mia dal soggiorno dei morti.

14 O Dio, gente superba è insorta contro di me,

e una schiera di violenti cerca l’anima mia,

e non pongono te davanti agli occhi loro.

15 Ma tu, Signore, sei un Dio pietoso e misericordioso,

lento all’ira e grande in bontà e in verità.

16 Volgiti a me, e abbi pietà di me;

da’ la tua forza al tuo servitore

e salva il figlio della tua serva.

17 Mostrami un segno del tuo favore,

così quelli che mi odiano lo vedano e siano confusi,

perché tu, o Eterno, mi avrai soccorso e consolato.