1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet. 2 Men jeg(-)nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut. 3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. 4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. 5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. 7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. 8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. 9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. 10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig. {de. de nyter stor lykke} 11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? 12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. 13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld; 14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette; det var en plage i mine øine 17 (-)inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt. 18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne. 19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig. 23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor. {de. i utroskap bryter pakten med dig} 28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

1 Salmo di Asaf.

Certo, Dio è buono verso Israele,

verso quelli che sono puri di cuore.

2 Ma quasi inciamparono i miei piedi;

poco mancò che i miei passi non scivolassero.

3 Poiché invidiavo gli orgogliosi,

vedendo la prosperità dei malvagi.

4 Poiché per loro non vi sono dolori,

il loro corpo è sano e pingue.

5 Non sono tribolati come gli altri mortali,

né sono colpiti come gli altri uomini.

6 Perciò la superbia li cinge come una collana,

la violenza li avvolge come un manto.

7 I loro occhi gli escono dalle orbite per il grasso;

dal loro cuore traboccano pensieri malvagi.

8 Sbeffeggiano e tramano malvagiamente di opprimere;

parlano altezzosamente, con arroganza.

9 Alzano la loro bocca contro il cielo,

e la loro lingua percorre la terra.

10 Perciò il popolo si volge dalla loro parte,

beve abbondantemente alla loro sorgente

11 e dice: "Com’è possibile che Dio sappia ogni cosa,

che vi sia conoscenza nell’Altissimo?".

12 Ecco, costoro sono empi;

eppure, tranquilli sempre, essi accrescono i loro averi.

13 Invano dunque ho purificato il mio cuore

e ho lavato le mie mani nell’innocenza!

14 Poiché sono colpito ogni giorno

e la mia pena si rinnova ogni mattina.

15 Se avessi detto: "Parlerò come loro",

avrei tradito la generazione dei tuoi figli.

16 Ho voluto riflettere per comprendere questo,

ma la cosa mi è parsa molto ardua,

17 finché non sono entrato nel santuario di Dio,

e non ho considerato la fine di costoro.

18 Certo, tu li metti in luoghi sdrucciolevoli,

tu li fai cadere in rovina.

19 Come sono stati distrutti in un momento,

travolti e portati via in circostanze terribili!

20 Come avviene di un sogno quando uno si sveglia,

così tu, o Signore, quando ti desterai,

disprezzerai la loro vana apparenza.

21 Quando il mio cuore si inacerbiva

e io mi sentivo trafitto internamente,

22 ero insensato e senza intendimento;

io ero davanti a te come una bestia.

23 Ma pure, io resto sempre con te;

tu mi hai preso per la mano destra;

24 tu mi guiderai con il tuo consiglio,

e poi mi riceverai in gloria.

25 Chi ho io in cielo fuori di te?

E sulla terra non desidero che te.

26 La mia carne e il mio cuore possono venire meno,

ma Dio è la rocca del mio cuore e la mia parte in eterno.

27 Poiché, ecco, quelli che si allontanano da te periranno;

tu distruggi chiunque ti è infedele.

28 Ma quanto a me, il mio bene è stare vicino a Dio;

io ho fatto del Signore, dell’Eterno, il mio rifugio,

per raccontare, o Dio, tutte le opere tue.