1 En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang. 2 Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem. 3 Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt. 4 Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk: 5 Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer! 6 Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela.

7 Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg.

8 Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig. 9 Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn. 10 For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall. 11 Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig. 12 Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det. 13 Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? 14 Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt, 15 og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig.

16 Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn?

17 Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig. 18 Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. 19 Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik. 20 Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn. 21 Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine. 22 Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder! 23 Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse.

1 Salmo di Asaf.

Il Potente, Dio, l’Eterno ha parlato

e ha convocato la terra da oriente a occidente.

2 Da Sion, perfetta in bellezza,

Dio è apparso nel suo fulgore.

3 Il nostro Dio viene e non se ne starà in silenzio:

lo precede un fuoco divorante,

lo circonda una fiera tempesta.

4 Egli convoca i cieli dall’alto

e la terra per assistere al giudizio del suo popolo:

5 "Radunatemi", dice, "i miei fedeli

che hanno fatto con me un patto mediante sacrificio".

6 I cieli proclameranno la sua giustizia;

perché Dio stesso sta per giudicare. [Pausa]

7 "Ascolta, popolo mio, e io parlerò;

ascolta, o Israele, e io ti farò le mie rimostranze.

Io sono Dio, il tuo Dio.

8 Io non ti riprenderò a causa dei tuoi sacrifici;

i tuoi olocausti stanno sempre davanti a me.

9 Io non prenderò giovenchi dalla tua casa

né capri dai tuoi ovili;

10 perché tutte le bestie della foresta sono mie,

mio è il bestiame che sta sui monti a migliaia.

11 Io conosco tutti gli uccelli dei monti,

e quel che si muove per la campagna è a mia disposizione.

12 Se avessi fame, non te lo direi,

perché il mondo, con tutto quel che contiene, è mio.

13 Mangio io carne di tori,

o bevo io sangue di capri?

14 Offri a Dio il sacrificio della lode,

e mantieni le promesse fatte all’Altissimo;

15 poi invocami nel giorno della sventura:

io te ne trarrò fuori e tu mi glorificherai".

16 Ma quanto all’empio, Dio gli dice:

"Spetta a te di parlare dei miei statuti

e di avere sulle labbra il mio patto?

17 A te che detesti la correzione

e ti getti dietro alle spalle le mie parole?

18 Se vedi un ladro, ti diletti della sua compagnia,

e sei compagno degli adulteri.

19 Tu abbandoni la tua bocca al male,

e la tua lingua intesse frodi.

20 Ti siedi e parli contro tuo fratello,

diffami il figlio di tua madre.

21 Tu hai fatto queste cose e io ho taciuto,

e tu hai pensato che io fossi del tutto come te;

ma io ti riprenderò, e ti metterò tutto davanti agli occhi.

22 Intendete questo, voi che dimenticate Dio,

affinché io non vi laceri e non vi sia chi vi liberi.

23 Chi mi offre il sacrificio della lode mi glorifica,

e a chi regola bene la sua condotta,

io farò vedere la salvezza di Dio".