1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! 2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst! 3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. 7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, 8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Canto dei pellegrinaggi.

O Eterno, io grido a te da luoghi profondi!

2 Signore, ascolta il mio grido;

siano le tue orecchie attente

alla voce delle mie suppliche!

3 O Eterno, se tu poni mente alle iniquità,

Signore, chi potrà reggere?

4 Ma presso di te c’è perdono

affinché tu sia temuto.

5 Io aspetto l’Eterno, l’anima mia l’aspetta,

e io spero nella sua parola.

6 L’anima mia anela al Signore

più che le guardie non anelino al mattino,

più che le guardie al mattino.

7 O Israele, spera nell’Eterno,

poiché presso l’Eterno vi è misericordia

e la redenzione abbonda presso di lui.

8 Egli redimerà Israele

da tutte le sue colpe.