1 Til sangmesteren; av David; en salme. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop. Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop. 2 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste. 3 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren. 4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn. 5 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

6 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst(-)du har boret ører på mig(-)brennoffer og syndoffer krever du ikke.

7 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet; {nemlig hvad jeg skal gjøre} 8 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte. 9 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det. 10 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

11 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

12 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig. 13 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! 14 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme! 15 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel. 16 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren! 17 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!

1 Per il Maestro del coro. Di Davide. Salmo.

Io ho pazientemente aspettato l’Eterno,

egli si è chinato su di me e ha ascoltato il mio grido.

2 Egli mi ha fatto uscire da una fossa di perdizione,

dal pantano fangoso;

ha fatto posare i miei piedi sulla roccia,

e ha stabilito i miei passi.

3 Egli ha messo nella mia bocca un cantico nuovo

a lode del nostro Dio.

Molti vedranno questo e temeranno

e confideranno nell’Eterno.

4 Beato l’uomo che ripone nell’Eterno la sua fiducia,

e non riguarda ai superbi

né a quelli che si sviano dietro alla menzogna!

5 O Eterno, Dio mio, hai moltiplicato le tue meraviglie

e i tuoi pensieri in nostro favore; nessuno è pari a te.

Vorrei narrarli e parlarne, ma sono così tanti che non si possono contare.

6 Tu non gradisci né sacrificio né offerta;

mi hai aperto gli orecchi.

Tu non domandi né olocausto né sacrificio per il peccato.

7 Allora ho detto: "Eccomi, vengo!

Sta scritto di me nel rotolo del libro.

8 Dio mio, io prendo piacere a fare la tua volontà,

la tua legge è dentro il mio cuore".

9 Io ho proclamato la tua giustizia nella grande assemblea;

ecco, io non tengo chiuse le mie labbra,

tu lo sai, o Eterno.

10 Non ho tenuta nascosta la tua giustizia nel mio cuore;

ho raccontato la tua fedeltà e la tua salvezza;

non ho celato la tua benevolenza

né la tua verità alla grande assemblea.

11 Tu, o Eterno, non rifiutarmi la tua misericordia;

la tua bontà e la tua verità mi custodiscano sempre!

12 Poiché mali innumerevoli mi circondano;

le mie iniquità mi hanno raggiunto

e non posso abbracciarle con lo sguardo.

Sono in maggior numero dei capelli del mio capo,

e il mio cuore viene meno!

13 Piacciati, o Eterno, di liberarmi!

O Eterno, affrettati in mio aiuto!

14 Siano confusi e svergognati tutti

quelli che cercano l’anima mia per farla perire!

Voltino le spalle e siano coperti di disonore

quelli che desiderano il mio male!

15 Restino muti di stupore per la loro vergogna

quelli che mi dicono: Ah, ah!

16 Gioiscano e si rallegrino in te tutti quelli che ti cercano;

quelli che amano la tua salvezza dicano sempre:

"L’Eterno è grande!".

17 Quanto a me, io sono misero e povero,

ma il Signore ha cura di me.

Tu sei il mio aiuto e il mio liberatore;

o Dio mio, non tardare!