1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig. 2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge! 3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge? 4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken {de. fordervende og smertefulle straffer}

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt! {de. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar}

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred. 7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.

1 Canto dei pellegrinaggi.

Nella mia angoscia ho invocato l’Eterno,

ed egli mi ha risposto.

2 O Eterno, libera l’anima mia dalle labbra bugiarde,

dalla lingua ingannatrice.

3 Che ti sarà dato e che ti sarà aggiunto,

o lingua ingannatrice?

4 Frecce di guerriero, acute,

con carboni di ginepro.

5 Misero me che soggiorno in Mesec,

e dimoro fra le tende di Chedar!

6 L’anima mia troppo a lungo ha dimorato

con colui che odia la pace!

7 Io sono per la pace;

ma, non appena parlo, essi sono per la guerra.