1 Til sangmesteren; efter "iljer" et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! 2 Vekk op ditt velde for Efra’m og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse! 3 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 4 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! 5 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål. 6 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst. 7 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

8 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.

9 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet. 10 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener. 11 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven. 12 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det? 13 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det. 14 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre 15 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig! 16 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under. 17 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig, 18 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! 19 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!

1 Per il Maestro del coro. Sopra "I gigli della testimonianza". Salmo di Asaf.

Porgi orecchio, o Pastore d’Israele,

che guidi Giuseppe come un gregge;

o tu che siedi sopra i cherubini,

fa’ risplendere la tua gloria!

2 Davanti a Efraim, a Beniamino e a Manasse,

risveglia la tua potenza e vieni a salvarci!

3 O Dio, ristoraci,

fa’ risplendere il tuo volto e saremo salvati.

4 O Eterno, Dio degli eserciti,

fino a quando sarai tu irritato contro la preghiera del tuo popolo?

5 Tu li hai cibati con il pane di pianto,

e li hai abbeverati di lacrime in abbondanza.

6 Tu fai di noi un oggetto di contesa per i nostri vicini,

e i nostri nemici ridono di noi.

7 O Dio degli eserciti, ristoraci,

fa’ risplendere il tuo volto e saremo salvati.

8 Tu trasportasti dall’Egitto una vite;

cacciasti le nazioni e la piantasti;

9 sgombrasti il terreno davanti a lei,

essa mise radici e riempì la terra.

10 I monti furono coperti della sua ombra,

e i suoi tralci furono come cedri altissimi.

11 Stese i suoi rami fino al mare

e i suoi germogli sino al fiume.

12 Perché hai rotto le sue mura di cinta,

cosicché tutti i passanti la spogliano?

13 Il cinghiale del bosco la devasta

e le bestie della campagna ne fanno il loro pascolo.

14 O Dio degli eserciti, ritorna;

guarda dal cielo, vedi e visita questa vigna;

15 proteggi quello che la tua destra ha piantato,

e il germoglio che hai fatto crescere forte per te.

16 Essa è arsa dal fuoco, è recisa;

il popolo perisce alla minaccia del tuo volto.

17 Sia la tua mano sull’uomo della tua destra,

sul figlio dell’uomo che hai reso forte per te,

18 e noi non ci allontaneremo da te.

Facci rivivere, e noi invocheremo il tuo nome.

19 O Eterno, Dio degli eserciti, ristoraci,

fa’ risplendere il tuo volto e saremo salvati.