1 Til sangmesteren; en salme av David. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. 2 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. 3 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom. 4 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

5 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

6 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom. 7 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade: 8 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere. 9 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig. 10 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem. 11 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig. 12 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig. 13 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.

1 Per il Maestro del coro. Salmo di Davide.

Beato chi si dà pensiero del povero!

nel giorno della sventura l’Eterno lo libererà.

2 L’Eterno lo proteggerà e lo manterrà in vita;

egli sarà felice sulla terra

e tu non lo darai in balìa dei suoi nemici.

3 L’Eterno lo sosterrà quando sarà a letto, ammalato;

tu trasformerai interamente il suo letto di malattia.

4 Io ho detto: "O Eterno, abbi pietà di me;

sana l’anima mia, perché ho peccato contro di te".

5 I miei nemici mi augurano del male, dicendo:

"Quando morrà? e quando perirà il suo nome?".

6 E se uno di loro viene a vedermi, parla con menzogna:

il suo cuore intanto accumula malvagità dentro di sé e,

appena uscito, egli ne parla in giro.

7 Tutti quelli che mi odiano bisbigliano tra loro contro di me;

contro di me tramano il male.

8 "Un male incurabile", essi dicono, "gli si è attaccato addosso;

ora che giace, non si rialzerà mai più".

9 Perfino l’uomo con il quale vivevo in pace,

nel quale confidavo, che mangiava il mio pane,

ha alzato il calcagno contro di me.

10 Ma tu, o Eterno, abbi pietà di me e rialzami,

e io renderò loro quel che si meritano.

11 Da questo io riconoscerò che tu mi gradisci:

se il mio nemico non trionferà su di me.

12 Tu mi sosterrai nella mia integrità

e mi accoglierai alla tua presenza per sempre.

13 Sia benedetto l’Eterno, il Dio d’Israele,

ora e sempre. Amen! Amen!