1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig. 2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra. 3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier. 4 For det er ikke et ord på min tunge(-)se, Herre, du vet det alt sammen. 5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig. 6 forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. 9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, 10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast. 11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt(-) 12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset. 13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv. 14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. 15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp. {de. i mors liv} 16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig. 19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig(-) 20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender! 21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig? 22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender. 23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, 24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

1 Per il Maestro del coro. Salmo di Davide.

O Eterno tu mi hai investigato e mi conosci.

2 Tu sai quando mi siedo e quando mi alzo,

tu comprendi da lontano il mio pensiero.

3 Tu mi scruti quando cammino e quando mi giaccio,

e conosci a fondo tutte le mie vie.

4 Poiché la parola non è ancora sulla mia lingua,

che tu, o Eterno, già la conosci appieno.

5 Tu mi cingi di dietro e davanti,

e poni la tua mano su di me.

6 Una tale conoscenza è troppo meravigliosa per me,

tanto alta che io non posso arrivarci.

7 Dove me ne andrò lontano dal tuo spirito?

e dove fuggirò dal tuo cospetto?

8 Se salgo in cielo tu vi sei;

se mi metto a giacere nel soggiorno dei morti, eccoti là.

9 Se prendo le ali dell’alba

e vado ad abitare all’estremità del mare,

10 anche là mi condurrà la tua mano,

e mi afferrerà la tua destra.

11 Se dico: "Certo le tenebre mi nasconderanno,

e la luce diventerà notte intorno a me",

12 le tenebre stesse non possono nasconderti nulla,

e la notte risplende come il giorno;

le tenebre e la luce sono uguali per te.

13 Poiché sei tu che hai formato le mie reni,

che mi hai intessuto nel seno di mia madre.

14 Io ti celebrerò, perché sono stato fatto

in modo meraviglioso, stupendo.

Meravigliose sono le tue opere,

e l’anima mia lo sa molto bene.

15 Le mie ossa non ti erano nascoste,

quand’io fui formato in segreto

e intessuto nelle parti più basse della terra.

16 I tuoi occhi videro la massa informe del mio corpo;

e nel tuo libro erano tutti scritti

i giorni che mi erano destinati,

quando nessuno d’essi era sorto ancora.

17 Oh, quanto mi sono preziosi i tuoi pensieri, o Dio!

Quant’è grande la somma d’essi!

18 Se li voglio contare, sono più numerosi della sabbia;

quando mi sveglio sono ancora con te.

19 Certo, tu ucciderai l’empio, o Dio;

perciò allontanatevi da me uomini sanguinari.

20 Essi parlano contro di te malvagiamente;

i tuoi nemici usano il tuo nome per sostenere la menzogna.

21 O Eterno, non odio forse quelli che ti odiano?

E non detesto io quelli che insorgono contro di te?

22 Io li odio di un odio perfetto;

li tengo per miei nemici.

23 Investigami, o Dio, e conosci il mio cuore.

Provami e conosci i miei pensieri.

24 Vedi se c’è in me qualche via iniqua

e guidami per la via eterna.