1 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss(-)så sie Israel- 2 hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss, 3 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss, 4 da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel, 5 da var de gått over vår sjel de stolte vann.
6 Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!
7 Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet. 8 Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.
1 Canto dei pellegrinaggi. Di Davide.
Se l’Eterno non fosse stato per noi,
lo dica pure ora Israele,
2 se l’Eterno non fosse stato per noi,
quando gli uomini si sollevarono contro di noi,
3 allora ci avrebbero inghiottiti vivi,
quando l’ira loro ardeva contro di noi;
4 allora le acque ci avrebbero sommerso,
il torrente sarebbe passato sull’anima nostra;
5 allora le acque tempestose sarebbero passate sull’anima nostra.
6 Benedetto sia l’Eterno
che non ci ha dato in preda ai loro denti!
7 L’anima nostra è scampata,
come un uccello dal laccio degli uccellatori;
il laccio è stato rotto e noi siamo scampati.
8 Il nostro aiuto è nel nome dell’Eterno,
che ha fatto il cielo e la terra.