1 Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! 2 For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. 3 Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet! 4 Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår. 5 Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det; 6 han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys.

7 Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd.

8 Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er. 9 For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet. 10 Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte. 11 Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred. 12 Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham. 13 Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer. 14 De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig. 15 Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes. 16 Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. 17 For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige. 18 Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid. 19 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes. 20 For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne.

21 Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir.

22 For de han {Gud.} velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. 23 Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei. 24 Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd. 25 Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød. 26 Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet. 27 Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende til evig tid. 28 For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes. 29 De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig. 30 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er. 31 Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke. 32 Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham; 33 Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt.

34 Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes.

35 Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet; 36 men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke. 37 Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid; 38 men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres. 39 Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid. 40 Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham.

1 Di Davide.

Non adirarti a causa dei malvagi;

non portare invidia a quelli che operano perversamente;

2 perché saranno presto falciati come il fieno

e appassiranno come l’erba verde.

3 Confida nell’Eterno e fa’ il bene;

abita il paese e coltiva la fedeltà.

4 Prendi il tuo diletto nell’Eterno

ed egli ti darà quel che il tuo cuore domanda.

5 Rimetti la tua sorte nell’Eterno;

confida in lui ed egli opererà.

6 Egli farà risplendere la tua giustizia come la luce,

il tuo diritto come il sole di mezzogiorno.

7 Sta’ in silenzio davanti all’Eterno e aspettalo;

non adirarti per colui che prospera nella sua via,

per l’uomo che riesce nei suoi progetti malvagi.

8 Cessa dall’ira e lascia lo sdegno;

non irritarti, ciò non conduce che a fare del male.

9 Poiché i malvagi saranno sterminati,

ma quelli che sperano nell’Eterno possederanno la terra.

10 Ancora un poco e l’empio non sarà più;

tu osserverai il suo luogo ed egli non vi sarà più.

11 Ma i mansueti erediteranno la terra

e godranno abbondanza di pace.

12 L’empio macchina contro il giusto

e digrigna i denti contro di lui.

13 Il Signore ride di lui,

perché vede avvicinarsi il suo giorno.

14 Gli empi hanno tratto la spada e teso il loro arco

per abbattere il misero e il bisognoso,

per sgozzare quelli che vanno per la retta via.

15 La loro spada entrerà nel loro cuore

e i loro archi saranno spezzati.

16 Vale meglio il poco del giusto

che l’abbondanza di molti empi.

17 Perché le braccia degli empi saranno rotte,

ma l’Eterno sostiene i giusti.

18 L’Eterno conosce i giorni degli uomini integri;

la loro eredità durerà in eterno.

19 Essi non saranno confusi nel tempo dell’avversità,

ma saranno saziati in tempo di fame.

20 Gli empi periranno;

i nemici dell’Eterno, come grasso d’agnelli,

saranno consumati e andranno in fumo.

21 L’empio prende in prestito e non restituisce:

ma il giusto è pietoso e dona.

22 Poiché quelli che Dio benedice erediteranno la terra,

ma quelli che egli maledice saranno sterminati.

23 I passi dell’uomo onesto sono diretti dall’Eterno

ed egli gradisce le vie di lui.

24 Se cade, non è però atterrato,

perché l’Eterno lo sostiene per la mano.

25 Io sono stato giovane e sono anche divenuto vecchio,

ma non ho mai visto il giusto abbandonato,

né la sua discendenza mendicare il pane.

26 Tutti i giorni è pietoso e dà in prestito,

la sua discendenza è benedetta.

27 Ritirati dal male e fa’ il bene

e dimorerai nel paese per sempre.

28 Poiché l’Eterno ama la giustizia

e non abbandona i suoi santi;

essi sono conservati in eterno;

ma la discendenza degli empi sarà sterminata.

29 I giusti erediteranno la terra

e l’abiteranno per sempre.

30 La bocca del giusto proferisce sapienza

e la sua lingua parla con giustizia.

31 La legge del suo Dio è nel suo cuore;

i suoi passi non vacilleranno.

32 L’empio spia il giusto

e cerca di farlo morire.

33 L’Eterno non l’abbandonerà nelle sue mani,

e non lo condannerà quando verrà in giudizio.

34 Aspetta l’Eterno e osserva la sua via;

egli t’innalzerà perché tu possieda la terra;

e vedrai quando gli empi saranno sterminati.

35 Io ho visto il malvagio prepotente

distendersi come albero verde sul suolo natìo;

36 ma poi è passato via, ed ecco, non c’è più;

io l’ho cercato, ma non si è più trovato.

37 Osserva l’uomo integro e considera l’uomo retto;

perché per l’uomo di pace c’è una discendenza.

38 Mentre i trasgressori saranno tutti distrutti;

la discendenza degli empi sarà sterminata.

39 Ma la salvezza dei giusti procede dall’Eterno;

egli è la loro difesa in tempo d’angoscia.

40 L’Eterno li aiuta e li libera: li libera

dagli empi e li salva,

perché si sono rifugiati in lui.