1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder, 3 og I ofrer Herren ildoffer(-)brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren-enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider, 4 da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje, 5 og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam. 6 Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje, 7 og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren. 8 Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren, 9 da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje, 10 og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 11 Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje. 12 Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er. 13 Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 14 Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I. 15 I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder(-)en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv. 16 n lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder. 17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til, 19 og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren. 20 Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen. 21 Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.

22 Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,

23 alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter, 24 da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer. 25 Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare. 26 Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare. 27 Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.

28 Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse. 29 For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.

30 Men den som gjør noget med opløftet hånd, {av tross, med vitende og vilje} enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk;

31 for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning. 32 Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.

33 Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten. 34 Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham. 35 Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren. 36 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.

37 Og Herren sa til Moses:

38 Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. 39 Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap 40 (-)forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud. 41 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders

1 Poi l’Eterno parlò a Mosè, dicendo: 2 "Parla ai figli d’Israele e di’ loro: ‘Quando sarete entrati nel paese che dovrete abitare e che io vi do, 3 e offrirete all’Eterno un sacrificio fatto mediante il fuoco, olocausto o sacrificio, per adempimento di un voto o come offerta volontaria, o nelle vostre feste solenni, per fare un profumo soave all’Eterno con il vostro grosso o piccolo bestiame, 4 colui che presenterà la sua offerta all’Eterno, offrirà come oblazione un decimo di efa di fior di farina intrisa con un quarto di hin d’olio, 5 e farai una libazione di un quarto di hin di vino con l’olocausto o il sacrificio, per ogni agnello. 6 Se è per un montone, offrirai come oblazione due decimi di efa di fior di farina intrisa con un terzo di hin d’olio, 7 e farai una libazione di un terzo di hin di vino come offerta di odore soave all’Eterno. 8 Se offri un giovenco come olocausto o come sacrificio, per adempimento di un voto o come sacrificio di ringraziamento all’Eterno, 9 si offrirà, con il giovenco, come oblazione, tre decimi di efa di fior di farina intrisa con la metà di un hin d’olio, 10 e farai una libazione di un mezzo hin di vino: è un sacrificio fatto mediante il fuoco, di odore soave all’Eterno. 11 Così si farà per ogni bue, per ogni montone, per ogni agnello o capretto. 12 Qualunque sia il numero degli animali che immolerete, farete così per ciascuna vittima. 13 Tutti quelli che sono nativi del paese faranno le cose così, quando offriranno un sacrificio fatto mediante il fuoco, di odore soave all’Eterno. 14 E se uno straniero che soggiorna da voi, o chiunque dimori fra voi nel futuro, offre un sacrificio fatto mediante il fuoco, di odore soave all’Eterno, farà come fate voi. 15 Vi sarà una sola legge per tutta l’assemblea, per voi e per lo straniero che soggiorna fra voi; sarà una legge perenne, di generazione in generazione; come siete voi, così sarà lo straniero davanti all’Eterno. 16 Ci sarà una stessa legge e uno stesso diritto per voi e per lo straniero che soggiorna da voi’". 17 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 18 "Parla ai figli d’Israele e di’ loro: ‘Quando sarete arrivati nel paese dove io vi conduco, 19 e mangerete del pane di quel paese, ne preleverete un’offerta da presentare all’Eterno. 20 Delle primizie della vostra pasta metterete da parte una focaccia come offerta; la metterete da parte, come si mette da parte l’offerta dell’aia. 21 Delle primizie della vostra pasta darete all’Eterno una parte come offerta, di generazione in generazione.

22 Quando inavvertitamente non avrete osservato tutti questi comandamenti che l’Eterno ha dati a Mosè, 23 tutto quello che l’Eterno vi ha comandato per mezzo di Mosè, dal giorno che l’Eterno vi ha dato dei comandamenti e in seguito, nelle vostre successive generazioni, 24 se il peccato è stato commesso per errore, senza che la comunità se ne sia accorta, tutta la comunità offrirà un giovenco come olocausto di odore soave all’Eterno, con la sua oblazione e la sua libazione secondo le norme stabilite, e un capro come sacrificio per il peccato. 25 Il sacerdote farà l’espiazione per tutta la comunità dei figli d’Israele, e sarà loro perdonato, perché è stato un peccato commesso per errore, ed essi hanno portato la loro offerta, un sacrificio fatto all’Eterno mediante il fuoco, e il loro sacrificio per il peccato davanti all’Eterno, a causa del loro errore. 26 Sarà perdonato a tutta la comunità dei figli d’Israele e allo straniero che soggiorna in mezzo a loro, perché tutto il popolo ha peccato per errore. 27 Se è una persona sola che pecca per errore, offra una capra di un anno come sacrificio per il peccato. 28 E il sacerdote farà l’espiazione davanti all’Eterno per la persona che avrà mancato commettendo un peccato per errore; e quando avrà fatta l’espiazione per essa, le sarà perdonato. 29 Sia che si tratti di un nativo del paese tra i figli d’Israele sia di uno straniero che soggiorna fra voi, avrete un’unica legge per colui che pecca per errore. 30 Ma la persona che agisce con proposito deliberato, sia nativo del paese o straniero, oltraggia l’Eterno; quella persona sarà eliminata dal suo popolo. 31 Siccome ha sprezzato la parola dell’Eterno e ha violato il suo comandamento, quella persona dovrà essere sterminata; porterà il peso della sua iniquità’".

32 Mentre i figli d’Israele erano nel deserto, trovarono un uomo che raccoglieva della legna in giorno di sabato. 33 Quelli che l’avevano trovato a raccogliere le legna lo portarono da Mosè, ad Aaronne e a tutta la comunità. 34 E lo misero in prigione, perché non era ancora stato stabilito che cosa gli si dovesse fare. 35 E l’Eterno disse a Mosè: "Quell’uomo deve essere messo a morte; tutta la comunità lo lapiderà fuori dall’accampamento". 36 Tutta la comunità lo condusse fuori dall’accampamento e lo lapidò; e quello morì, secondo l’ordine che l’Eterno aveva dato a Mosè.

37 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 38 "Parla ai figli d’Israele e di’ loro che si facciano, di generazione in generazione, delle nappe agli angoli delle loro vesti, e che mettano alla nappa di ogni angolo un cordone violetto. 39 Sarà questa una nappa di ornamento, e quando la guarderete, vi ricorderete di tutti i comandamenti dell’Eterno per metterli in pratica; e non andrete vagando dietro ai desideri del vostro cuore e dei vostri occhi che vi trascinano alla infedeltà. 40 Così vi ricorderete di tutti i miei comandamenti, li metterete in pratica, e sarete santi al vostro Dio. 41 Io sono l’Eterno, il vostro Dio, che vi ho tratti fuori dal paese d’Egitto per essere vostro Dio. Io sono l’Eterno, il vostro Dio".