1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. 3 Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. 4 Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. 5 Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. 6 Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. 7 Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. 8 Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 9 Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. 10 Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud.

11 Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel,

12 og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. 13 Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. 14 Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn.

15 Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. 16 Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. 17 Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. 18 Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede’rs sønn.

19 Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. 20 Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De’els sønn. 21 Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre reist tabernaklet. 22 Så brøt Efra’ms leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn.

23 Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. 24 Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. 25 Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær(-)de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn.

26 Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. 27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. 28 Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op,

29 og Moses sa til midianitten Hobab, Re’els sønn, Moses’svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er.

30 Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. 31 Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; 32 går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. 33 Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem.

34 Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. 35 Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! 36 Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener!

1 L’Eterno parlò ancora a Mosè, dicendo: 2 "Fatti due trombe d’argento; le farai d’argento battuto; ti serviranno per convocare la comunità e per far muovere gli accampamenti. 3 Al loro suono tutta la comunità si raccoglierà presso di te, all’ingresso della tenda di convegno. 4 Al suono di una tromba sola, i prìncipi, i capi delle migliaia d’Israele, si raduneranno presso di te. 5 Quando suonerete con squilli lunghi e forti, i campi che sono a levante si metteranno in cammino. 6 Quando suonerete una seconda volta con squilli lunghi e forti, i campi che si trovano a mezzogiorno si metteranno in cammino; si suonerà con squilli lunghi e forti quando dovranno mettersi in cammino. 7 Quando deve essere convocata la comunità, suonerete, ma non con squilli lunghi e forti. 8 E i sacerdoti figli di Aaronne suoneranno le trombe; sarà una legge perenne per voi e per i vostri discendenti. 9 Quando nel vostro paese andrete alla guerra contro il nemico che vi attaccherà, suonerete con squilli lunghi e forti con le trombe, e sarete ricordati davanti all’Eterno, al vostro Dio, e sarete liberati dai vostri nemici. 10 Così pure nei vostri giorni di gioia, nelle vostre solennità e al principio dei vostri mesi, suonerete con le trombe quando offrirete i vostri olocausti e i vostri sacrifici di ringraziamento; ed esse vi faranno ricordare davanti al vostro Dio. Io sono l’Eterno, il vostro Dio".

11 Avvenne che, il secondo anno, il secondo mese, il ventesimo giorno del mese, la nuvola si alzò dal tabernacolo della testimonianza. 12 E i figli d’Israele partirono dal deserto del Sinai, secondo l’ordine fissato per le loro marce; e la nuvola si fermò nel deserto di Paran. 13 Così si misero in cammino la prima volta, secondo l’ordine dell’Eterno trasmesso per mezzo di Mosè. 14 La bandiera del campo dei figli di Giuda, diviso secondo le loro schiere, si mosse per prima. Nason, figlio di Amminadab, comandava l’esercito di Giuda. 15 Netaneel, figlio di Suar, comandava l’esercito della tribù dei figli d’Issacar, 16 ed Eliab, figlio di Chelon, comandava l’esercito della tribù dei figli di Zabulon. 17 Il tabernacolo fu smontato, e i figli di Gherson e i figli di Merari si misero in cammino, portando il tabernacolo. 18 Poi si mosse la bandiera del campo di Ruben, diviso secondo le sue schiere. Elisur, figlio di Sedeur, comandava l’esercito di Ruben. 19 Selumiel, figlio di Surisaddai, comandava l’esercito della tribù dei figli di Simeone, 20 ed Eliasaf, figlio di Deuel, comandava l’esercito della tribù dei figli di Gad. 21 Poi si mossero i Cheatiti, portando gli oggetti sacri; quelli che avrebbero eretto il tabernacolo prima dell’arrivo degli altri. 22 Poi si mosse la bandiera del campo dei figli di Efraim, diviso secondo le sue schiere. Elisama, figlio di Ammiud, comandava l’esercito di Efraim. 23 Gamaliel, figlio di Pedasur, comandava l’esercito della tribù dei figli di Manasse, 24 e Abidan, figlio di Ghideoni, comandava l’esercito della tribù dei figli di Beniamino. 25 Poi si mosse la bandiera del campo dei figli di Dan, diviso secondo le sue schiere, formando la retroguardia di tutti i campi. Aiezer, figlio di Ammisaddai, comandava l’esercito di Dan. 26 Paghiel, figlio di Ocran, comandava l’esercito della tribù dei figli di Ascer, 27 e Aira, figlio di Enan, comandava l’esercito della tribù dei figli di Neftali. 28 Questo era l’ordine in cui i figli d’Israele si misero in cammino, secondo le loro schiere. E così partirono. 29 Mosè disse a Obab, figlio di Reuel, Madianita, suocero di Mosè: "Noi ci incamminiamo verso il luogo del quale l’Eterno ha detto: ‘Io ve lo darò’. Vieni con noi e ti faremo del bene, perché l’Eterno ha promesso di fare del bene a Israele". 30 Obab gli rispose: "Io non verrò, ma andrò al mio paese e dai miei parenti". 31 E Mosè disse: "Ti prego, non ci lasciare; poiché tu conosci i luoghi dove dovremo accamparci nel deserto, e sarai la nostra guida. 32 E, se vieni con noi, qualunque bene l’Eterno farà a noi, noi lo faremo a te". 33 Così partirono dal monte dell’Eterno e fecero tre giornate di cammino; e l’arca del patto dell’Eterno andava davanti a loro durante le tre giornate di cammino, per cercare loro un luogo di riposo. 34 E la nuvola dell’Eterno era su loro, durante il giorno, quando partivano dal campo. 35 Quando l’arca partiva, Mosè diceva: "Sorgi, o Eterno, e siano dispersi i tuoi nemici, e fuggano davanti alla tua presenza quelli che ti odiano!". 36 E quando si posava, diceva: "Torna, o Eterno, alle miriadi delle schiere d’Israele!".