1 Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen. 2 Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham, 3 og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, {nemlig for den ytre verden} 4 så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 5 Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! 6 Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloètrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! 7 Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag {sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger} skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! 8 Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler. 9 Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig!
10 Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger.
11 Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den. 12 Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig: 13 Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier. 14 Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager.
15 Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket,
16 så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 17 Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten. 18 Edom blir ham underlagt, og Se’r, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel. 19 En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit. 20 Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne.
21 Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede; 22 men enda skal Kain {kenittenes stamfar står i stedet for folket selv} bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. 23 Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? 24 Skiber kommer fra Kittims kyst, {Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland} de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han {han som kommer fra Kittims kyst} skal gå til grunne. 25 Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei.
1 E Balaam, vedendo che piaceva all’Eterno di benedire Israele, non ricorse come le altre volte alla magia, ma voltò la faccia verso il deserto. 2 E, alzati gli occhi, Balaam vide Israele accampato tribù per tribù; e lo Spirito di Dio fu sopra lui. 3 E Balaam pronunciò il suo oracolo e disse:
"Così dice Balaam, figlio di Beor, così dice l’uomo che ha l’occhio aperto, 4 così dice colui che ode le parole di Dio, colui che contempla la visione dell’Onnipotente, colui che si prostra e a cui si aprono gli occhi: 5 ‘Come sono belle le tue tende, o Giacobbe, le tue dimore, o Israele! 6 Esse si estendono come valli, come giardini in riva a un fiume, come aloe piantati dall’Eterno, come cedri vicini alle acque. 7 L’acqua trabocca dalle sue secchie, la sua semenza è bene irrigata, il suo re sarà più in alto di Agag, e il suo regno sarà esaltato. 8 Iddio che lo ha fatto uscire dall’Egitto, gli dà il vigore del bufalo. Egli divorerà i popoli che gli sono avversari, frantumerà loro le ossa, li trafiggerà con le sue frecce. 9 Egli si china, si accovaccia come un leone, come una leonessa: chi lo farà alzare? Benedetto chiunque ti benedice, maledetto chiunque ti maledice!’".
10 Allora l’ira di Balac si accese contro Balaam; e Balac, battendo le mani, disse a Balaam: "Io ti ho chiamato per maledire i miei nemici, ed ecco che li hai benedetti già per la terza volta. 11 Ora dunque fuggi a casa tua! Io avevo detto che ti avrei colmato di onori; ma, ecco, l’Eterno ti rifiuta gli onori". 12 E Balaam rispose a Balac: "E non dissi io, fin da principio, agli ambasciatori che mi mandasti: 13 ‘Anche se Balac mi desse la sua casa piena d’argento e d’oro, non potrei trasgredire l’ordine dell’Eterno per fare di mia iniziativa alcun che di bene o di male; ciò che l’Eterno dirà, quello dirò’? 14 E ora, ecco, io me ne vado al mio popolo; vieni, io ti annuncerò ciò che questo popolo farà al popolo tuo nei giorni a venire".
15 Allora Balaam pronunciò il suo oracolo e disse:
"Così dice Balaam, figlio di Beor; così dice l’uomo che ha l’occhio aperto, 16 così dice colui che ode le parole di Dio, che conosce la scienza dell’Altissimo, che contempla la visione dell’Onnipotente, colui che si prostra e a cui si aprono gli occhi: 17 ‘Lo vedo, ma non ora; lo contemplo, ma non vicino: un astro sorge da Giacobbe, e uno scettro si eleva da Israele, colpirà Moab da un capo all’altro e abbatterà tutta quella razza turbolenta. 18 Si impadronirà di Edom, si impadronirà di Seir, suo nemico; Israele farà prodezze. 19 Da Giacobbe verrà un dominatore che sterminerà i superstiti delle città’".
20 Balaam vide anche Amalec e pronunciò il suo oracolo, dicendo:
"Amalec è la prima delle nazioni ma il suo avvenire fa capo alla rovina".
21 Vide anche i Chenei e pronunciò il suo oracolo, dicendo:
"La tua dimora è solida e il tuo nido è posto nella roccia; 22 tuttavia, il Cheneo dovrà essere devastato, finché l’Assiro ti conduca in prigionia".
23 Poi pronunciò di nuovo il suo oracolo e disse:
"Ahimè! Chi sussisterà quando Iddio lo avrà stabilito? 24 Ma delle navi verranno dalle parti di Chittim e umilieranno Assur, umilieranno Eber, ed egli pure finirà per essere distrutto".
25 Poi Balaam si alzò, partì e se ne tornò a casa; e Balac pure se ne andò per la sua strada.