1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem! 3 Si til Ammons barn: Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ropte: Ha, ha! over min helligdom, som er blitt vanhelliget, og over Israels land, som er blitt ødelagt, og over Judas hus, som er ført bort i fangenskap, 4 se, derfor vil jeg la ¥stens sønner få dig til eie, og de skal slå op sine teltleire i dig og sette op sine boliger i dig; de skal ete din frukt og drikke din melk. 5 Og jeg vil gjøre Rabba til beitemark for kameler og Ammons barns land til hvileplass for småfe, og I skal kjenne at jeg er Herren. 6 For så sier Herren, Israels Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med føttene og gledet dig med dyp forakt av hele ditt hjerte over Israels land, 7 se, derfor rekker jeg min hånd ut imot dig og gir dig til føde for folkene; jeg utrydder dig av folkene og utsletter dig av landene; jeg vil gjøre dig til intet, og du skal kjenne at jeg er Herren.

8 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Moab og Se’r sa: Se, det er gått med Judas hus som med alle de andre folk,

9 se, derfor vil jeg åpne Moabs side helt fra byene, {de. grensebyene} fra dets byer på alle kanter, den fagreste del av landet, Bet-Jesimot, Ba’l-Meon og like til Kirjata’m, 10 så ¥stens sønner kan slippe inn, likesom jeg vil gjøre med Ammons barns land, {de. likesom jeg og åpner Ammons barns land for dem} som jeg gir dem til eie, forat Ammons barns land ikke mere skal kommes i hu blandt folkene. 11 Jeg vil holde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren. 12 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Edom tok hevn over Judas hus og førte skyld over sig ved å hevne sig på dem,

13 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg vil rekke min hånd ut imot Edom og utrydde der både folk og fe, og jeg vil gjøre det til en ørken helt fra Teman, og like til Dedan skal de falle for sverdet. 14 Og jeg vil fullbyrde min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd, og de skal gjøre med Edom efter min vrede og harme, og de skal få kjenne min hevn, sier Herren, Israels Gud. 15 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi filistrene tok hevn, fordi de hevnet sig med forakt av hele sitt hjerte for å ødelegge på grunn av eldgammelt fiendskap,

16 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg rekker min hånd ut imot filistrene og utrydder kreterne og utsletter det som er igjen ved havets strand. 17 Jeg vil ta stor hevn over dem og tukte dem i min vrede, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fullbyrder min hevn på dem.

1 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 2 "Figlio d’uomo, volgi la tua faccia verso i figli di Ammon, e profetizza contro di loro; di’ ai figli di Ammon: 3 ‘Ascoltate la parola del Signore, dell’Eterno’. Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché tu hai detto: - Ah! Ah! - quando il mio santuario è stato profanato, quando il suolo d’Israele è stato desolato e quando la casa di Giuda è stata deportata, 4 ecco, io ti do in possesso dei figli dell’Oriente. Essi porranno in te i loro accampamenti e stabiliranno in mezzo a te le loro abitazioni; saranno loro che mangeranno i tuoi frutti, loro che berranno il tuo latte. 5 Io farò di Rabba un pascolo per i cammelli, del paese dei figli di Ammon, un ovile per le pecore; voi conoscerete che io sono l’Eterno’. 6 Poiché così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché tu hai battuto le mani e pestato i piedi, e ti sei rallegrato con tutto il disprezzo che nutrivi nel cuore per la terra d’Israele, 7 ecco, io stendo la mia mano contro di te, ti do in pascolo alle nazioni, ti stermino fra i popoli, ti faccio sparire dal numero dei paesi, ti distruggo e tu conoscerai che io sono l’Eterno’".

8 "Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché Moab e Seir dicono: Ecco, la casa di Giuda è come tutte le altre nazioni, 9 ecco, io aprirò il fianco di Moab dal lato delle città, dal lato delle città che stanno alle sue frontiere e sono lo splendore del paese, Bet-Iesimot, Baal-Meon e Chiriataim; 10 aprirò il fianco di Moab ai figli dell’Oriente, nello stesso modo che aprirò loro il fianco dei figli di Ammon; darò questi paesi in loro possesso, affinché i figli di Ammon non siano più nominati fra le nazioni; 11 eseguirò i miei giudizi su Moab, ed essi conosceranno che io sono l’Eterno’".

12 "Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché quelli di Edom si sono crudelmente vendicati della casa di Giuda e si sono resi gravemente colpevoli vendicandosi di essa, 13 così parla il Signore, l’Eterno: Io stenderò la mia mano contro Edom, ne sterminerò uomini e bestie, ne farò un deserto da Teman fino a Dedan; essi cadranno per la spada. 14 Affiderò la mia vendetta sopra Edom nelle mani del mio popolo Israele; esso tratterà Edom secondo la mia ira e secondo il mio furore; essi conosceranno la mia vendetta’, dice il Signore, l’Eterno".

15 "Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché i Filistei si sono abbandonati alla vendetta e si sono crudelmente vendicati, con il disprezzo che nutrivano nell’anima, dandosi alla distruzione per odio antico, 16 così parla il Signore, l’Eterno: Ecco, io stenderò la mia mano contro i Filistei, sterminerò i Cheretei e distruggerò il rimanente della costa del mare; 17 eseguirò su di loro grandi vendette e li riprenderò con furore; essi conosceranno che io sono l’Eterno, quando avrò fatto loro sentire la mia vendetta’".