1 Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja’sanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket. 2 Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad, 3 de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den {staden.} er gryten, og vi er kjøttet. 4 Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!

5 Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg. 6 Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte. 7 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den. 8 I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud. 9 Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder. 10 For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren. 11 Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder. 12 Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder. 13 Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?

14 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, {Talen er om dem som med Jekonja var bortført til Babel,} er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. 16 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til. 17 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land. 18 Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der. 19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, 20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 21 Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, {deres avguder} deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.

22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

23 Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden. 24 Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

25 Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.

1 Poi lo Spirito mi portò in alto e mi condusse alla porta orientale della casa dell’Eterno che guarda verso oriente; ed ecco, all’ingresso della porta, venticinque uomini; in mezzo a essi vidi Iaazania, figlio di Azzur, e Pelatia, figlio di Benaia, capi del popolo. 2 L’Eterno mi disse: "Figlio d’uomo, questi sono gli uomini che tramano il male e danno cattivi consigli in questa città. 3 Essi dicono: ‘Il tempo non è così vicino! Costruiamo pure delle case! Questa città è la pentola e noi siamo la carne’. 4 Perciò profetizza contro di loro, profetizza, figlio d’uomo!". 5 Lo Spirito dell’Eterno cadde su di me e mi disse: "Di’: Così parla l’Eterno: ‘Voi parlate in quel modo, o casa d’Israele, e io conosco le cose che vi passano per la mente. 6 Voi avete moltiplicato i vostri omicidi in questa città e ne avete riempito di uccisi le strade’. 7 Perciò così parla il Signore, l’Eterno: ‘I vostri morti, che avete steso in mezzo a questa città, sono la carne e la città è la pentola; ma voi ne sarete portati fuori. 8 Voi avete paura della spada e io farò venire su di voi la spada’, dice il Signore, l’Eterno. 9 ‘Io vi farò uscire fuori dalla città e vi darò in mano di stranieri; eseguirò su di voi i miei giudizi. 10 Voi cadrete per la spada, io vi giudicherò sulle frontiere d’Israele e voi conoscerete che io sono l’Eterno. 11 Questa città non sarà per voi una pentola e voi non sarete in mezzo a lei la carne; io vi giudicherò sulle frontiere d’Israele; 12 voi conoscerete che io sono l’Eterno, del quale non avete seguito le prescrizioni, né messo in pratica le leggi, ma avete agito secondo le leggi delle nazioni che vi circondano’". 13 Mentre io profetizzavo, Pelatia, figlio di Benaia, morì; io mi gettai con la faccia a terra e gridai ad alta voce: "Ahimè, Signore, Eterno, farai tu una completa distruzione di quello che rimane d’Israele?". 14 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 15 "Figlio d’uomo, i tuoi fratelli, gli uomini della tua famiglia e tutta quanta la casa d’Israele sono quelli ai quali gli abitanti di Gerusalemme hanno detto: ‘Statevene lontani dall’Eterno! a noi è dato il possesso del paese’. 16 Perciò di’: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Sebbene io li abbia allontanati fra le nazioni e li abbia dispersi per i paesi, io sarò per loro, per qualche tempo, un santuario nei paesi dove sono andati’. 17 Perciò di’: Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Io vi raccoglierò fra i popoli, vi radunerò dai paesi dove siete stati dispersi e vi darò il suolo d’Israele. 18 Quelli vi giungeranno e ne toglieranno via tutte le cose esecrande e tutte le abominazioni. 19 Io darò loro uno stesso cuore, metterò dentro di loro un nuovo spirito, toglierò via dal loro corpo il cuore di pietra e darò loro un cuore di carne, 20 perché camminino secondo le mie prescrizioni, osservino le mie leggi e le mettano in pratica; essi saranno il mio popolo e io sarò il loro Dio. 21 Ma quanto a quelli il cui cuore segue l’affetto che hanno per le loro cose esecrande e per le loro abominazioni, io farò ricadere sul loro capo la loro condotta’, dice il Signore, l’Eterno". 22 Poi i cherubini spiegarono le loro ali e le ruote si mossero accanto a loro; la gloria del Dio d’Israele stava su di loro, in alto. 23 La gloria dell’Eterno si innalzò in mezzo alla città e si fermò sul monte che è a oriente della città. 24 Lo Spirito mi portò in alto e mi condusse in Caldea presso i deportati, in visione, mediante lo Spirito di Dio; la visione che avevo avuto scomparve davanti a me; 25 io riferii ai deportati tutte le parole che l’Eterno mi aveva dette in visione.