1 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land! 3 Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig. 4 Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord. 5 Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake. 6 Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine. 7 Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? (-)da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud.

8 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

9 Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og. 10 Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme {de. Israels folk.} som forakter alt tre? {de. all tukt} 11 Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd. 12 Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden! 13 For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud. 14 Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store {de. kongen} ihjel, det som truer dem på alle kanter. 15 Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets {Jerusalems.} porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte. 16 Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt! 17 Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt.

18 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

19 Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd {som veiviser.} (-)risse den ved begynnelsen av veien til hver by! 20 En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by. 21 For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren. 22 I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop(-)stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser. 23 Men dette er i deres {jødenes.} øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder. {de mener sig på grunn av Herrens eder sikre} Men han {Herren.} minner om deres misgjerning, forat de skal gripes. 24 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger(-)fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden. 25 Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang!

26 Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres. 27 Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, {de. Messias} og jeg gir ham den.

28 Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne,

29 mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser, {de. for å slå eder ihjel sammen med de ugudelige i Juda} hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang. 30 Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig. 31 Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge. 32 Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det.

1 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 2 "Figlio d’uomo, volgi la faccia verso il mezzogiorno, rivolgi la parola al sud, profetizza contro la foresta della regione meridionale, 3 e di’ alla foresta della regione meridionale: ‘Ascolta la parola dell’Eterno!’. Così parla il Signore, l’Eterno: ‘Ecco, io accendo in te un fuoco che divorerà in te ogni albero verde e ogni albero secco; la fiamma dell’incendio non si estinguerà e tutto ciò che è sulla faccia del suolo sarà bruciato, dal meridione al settentrione; 4 ogni carne vedrà che io, l’Eterno, ho acceso il fuoco che non si estinguerà’". 5 Io dissi: "Ahimè, Signore, Eterno! Costoro dicono di me: ‘Egli non fa che parlare in parabole’". 6 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 7 "Figlio d’uomo, volgi la faccia verso Gerusalemme, rivolgi la parola ai luoghi santi e profetizza contro il paese d’Israele; 8 e di’ al paese d’Israele: Così parla l’Eterno: ‘Eccomi a te! Io estrarrò la mia spada dal suo fodero e sterminerò in mezzo a te giusti e malvagi. 9 Appunto perché voglio sterminare in mezzo a te giusti e malvagi, la mia spada uscirà dal suo fodero per colpire ogni carne dal meridione al settentrione; 10 ogni carne conoscerà che io, l’Eterno, ho estratto la mia spada dal suo fodero e non vi rientrerà più’. 11 Tu, figlio d’uomo, gemi! Con il cuore rotto e con amarezza, gemi davanti ai loro occhi. 12 Quando ti chiederanno: ‘Perché gemi?’, rispondi: ‘Per la notizia che sta per giungere; ogni cuore si struggerà, tutte le mani si indeboliranno, tutti gli spiriti verranno meno, tutte le ginocchia si scioglieranno come acqua. Ecco, la cosa giunge, e avverrà!’, dice il Signore, l’Eterno". 13 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 14 "Figlio d’uomo, profetizza, e di’: ‘Così parla il Signore’. Di’:

‘La spada! la spada! è affilata e lucidata: 15 affilata, per fare un macello; lucidata, perché scintilli. Dovremmo dunque rallegrarci ripetendo: Lo scettro di mio figlio disprezza ogni legno? 16 Il Signore l’ha data a lucidare, perché la si impugni; la spada è affilata, essa è lucidata, per metterla in mano di chi uccide’.

17 Grida e urla, figlio d’uomo, poiché essa è per il mio popolo, è per tutti i prìncipi d’Israele; essi sono dati in balìa della spada con il mio popolo; perciò percuotiti la coscia! 18 ‘Perché è una prova. Che cosa accadrebbe se perfino lo scettro sprezzante non ci fosse più?’, dice il Signore, l’Eterno. 19 Tu, figlio d’uomo, profetizza e batti le mani; la spada raddoppi, triplichi i suoi colpi, la spada che fa strage, la spada che uccide anche chi è grande, la spada che li circonda. 20 Io ho rivolto la punta della spada contro tutte le loro porte, perché il loro cuore si strugga e cresca il numero dei caduti; sì, essa è fatta per scintillare, è affilata per il macello. 21 Spada! raccogliti! volgiti a destra, attenta! volgiti a sinistra, dovunque è diretto il tuo filo! 22 Anche io batterò le mani e sfogherò il mio furore! Io, l’Eterno, ho parlato". 23 La parola dell’Eterno mi fu rivolta in questi termini: 24 "Tu, figlio d’uomo, fatti due vie, per le quali passi la spada del re di Babilonia; partano entrambe dallo stesso paese; traccia un segnale indicatore dall’inizio della strada che porta a una città. 25 Fa’ una strada per la quale la spada vada a Rabba, città dei figli di Ammon, e un’altra perché vada in Giuda, a Gerusalemme, città fortificata. 26 Infatti il re di Babilonia sta sul bivio, all’inizio delle due strade, per tirare presagi: scuote le frecce, consulta gli idoli, esamina il fegato. 27 La sorte, che è nella destra, designa Gerusalemme per collocarvi degli arieti, per aprire la bocca a ordinare il massacro, per alzare la voce in grida di guerra, per collocare gli arieti contro le porte, per elevare bastioni, per costruire delle torri. 28 Ma essi non vedono in questo che una divinazione bugiarda; essi, a cui sono stati fatti tanti giuramenti! Ma ora egli si ricorderà della loro iniquità, perché siano presi. 29 Perciò così parla il Signore, l’Eterno: ‘Poiché avete fatto ricordare la vostra iniquità mediante le vostre manifeste trasgressioni, al punto che i vostri peccati si mostrano in tutte le vostre azioni, poiché ne rievocate il ricordo, sarete presi dalla sua mano. 30 Tu, empio, condannato alla spada, o principe d’Israele, il cui giorno è giunto al tempo del colmo dell’iniquità; 31 così parla il Signore, l’Eterno: Il turbante sarà tolto, il diadema sarà rimosso; tutto sarà cambiato; ciò che è in basso sarà innalzato; ciò che è in alto sarà abbassato. 32 Rovina! rovina! rovina! Questo farò di lei; anche essa non sarà più, finché non venga colui a cui appartiene il giudizio e al quale lo rimetterò’. 33 Tu, figlio d’uomo, profetizza, e di’: Così parla il Signore, l’Eterno, riguardo ai figli di Ammon e al loro obbrobrio; e di’: ‘La spada, la spada è sguainata; è lucidata per massacrare, per divorare, per scintillare. 34 Mentre si hanno per te delle visioni vane, mentre si hanno per te divinazioni bugiarde, essa ti farà cadere fra i cadaveri degli empi, il cui giorno è giunto al tempo del colmo dell’iniquità. 35 Riponi la spada nel suo fodero! Io ti giudicherò nel luogo stesso dove fosti creata, nel paese della tua origine; 36 riverserò su di te la mia indignazione, soffierò contro di te nel fuoco della mia ira, e ti darò in mano di uomini brutali, artefici di distruzione. 37 Tu sarai preda del fuoco, il tuo sangue sarà in mezzo al paese; tu non sarai più ricordata, perché io, l’Eterno, ho parlato’".